Dette spørsmålet ble stilt 7.3.2010 og ble besvart 12.3.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei.
Jeg har slitt med anoreksi siden jeg var 13, og har de siste månedene spist vesentlig mindre enn jeg har pleid.
Da jeg var som sykest, og nettopp hadde sluppet ut fra sykehuset, spiste jeg...
Når jeg tenker tilbake på hva jeg faktisk spiste da jeg skulle opp i vekt, er det enormt mye i forhold til hva jeg spiser i dag. Nå trener jeg (3)4-5 ganger i uka, og i følge pulsklokka forbrenner jeg mellom 400 og 1000 kalorier hver gang. Da jeg var syk gikk jeg kun én halvtime om dagen. Jeg kuttet daglig ut minst ett melkeglass, eller et halvt måltid da jeg var syk, og vekta gikk stadig nedover - til jeg ble innlagt på ny. I denne perioden jeg snakker om her, veide jeg mellom 39 og 43 kilo. Jeg er 169 høy. I dag antar jeg at jeg veier et sted mellom 53 og 55 kilo.
Jeg lurer på hvorfor jeg I DAG spiser såpass lite, men allikevel ikke går ned i vekt, når jeg den gang for et par år siden spiste så MYE, og nesten ikke rørte meg (men fortsatt raste ned bare jeg kuttet ut ett måltid om dagen i ei uke).
Har en vag tanke om at jeg spiser for lite, og at forbrenningen er nedsatt av den grunn. Jeg tør liksom ikke spise noe mer i frykt for å legge på meg, og samvittigheta kommer mildt sagt og tar meg dersom jeg spiser noe "utenom" det planlagte.
Hva kan jeg gjøre for å få opp igjen forbrenningen? Skal jeg begynne å spise mer - er det en løsning? Det virker så banalt. Kan du eventuelt gi meg en pekepinn på hvor mye mer jeg skal spise/hvordan denne økningen skal skje?
Takk for hjelpen:)
Innsendt av jente 19 år
(redigert)
(Spiseforstyrrelser)Svar:
Hei.
Du skriver ikke noe om hvilken oppfølging og støtte du får nå. Det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse handler om ulike faser. Den fasen du er i nå er ekstra krevende fordi det handler om å lære seg å balansere mat og aktivitet, følelser og tanker uten at det opprettholder anoreksitankene, men gir mer friskhet.
Du beskriver at anoreksitankene fortsatt styrer deg mye og at du er opphengt i vekten. Du har en lav vekt selv om du har mestret en reduksjon av undervekten din. Du har helt rett i at du spiser for lite. Den kostplanen du spiste før er mer tilpasset dine behov enn det du spiser nå. Jeg håper du har en behandler som følger deg opp slik at du får snakket om hva som er opprettholdende faktorer av spiseforstyrrelsen og hva som handler om utfordringer og steg videre til å klare seg uten anoreksien.
Som sagt, så kan du tenke at du skal øke til det du spiste før. Du kjenner at dette er vanskelig for deg og at det å øke matmengde vekker mye motstand. Du kan starte med det måltidet som føles minst vanskelig å starte med og ta et måltid i gangen med økning hver tredje dag til du er på plass med det som blir et næringsinntak som gir kroppen din god forbrenning. Du vet alt dette innerst inne og har erfart før at du blir ikke tykk av å spis nok mat, men du stoler ikke på kunnskapen din og blir hindret av det ubehaget du da kjenner på. Da er det lurt å ha noen å snakke med som kan trygge deg når du kjenner at du ikke klarer å endre strategi.
Kanskje kan nettsiden til Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser www.iks.no være til støtte for deg.
Jeg ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.
< Tilbake