Dette spørsmålet ble stilt 4.8.2010 og ble besvart 5.8.2010.

Spørsmål:

Hei på dere.
Jeg er trolig en spiseforstyrret jente som er besatt av å gå ned i vekt. Jeg har slitt med dette siden oktober-november 09 og nå er ting blitt ganske mye verre.

Da jeg begynte å ''slanke'' meg i høst var det ganske ubevisst. Jeg spiste kun et måltid om dagen (middag), men da tenkte jeg egentlig ikke stort mye over det. Var bare ikke i humør til å spise mer. Samtidig, begynte jeg å ungå visse mattype som godteri, fett, mye kalorier og lignende. Jeg følte meg vellykket som greide å spise lite. Og jeg tror jeg gikk en del ned i vekt. Selv om jeg ikke merket noen stor forandring selv. Det gikk ikke lang tid før læreren min ble bekymret. Han ba meg spise pga han la merke til mitt vekt tap. Jeg har aldri vært overvektig og har hatt en sunn BMI mellom 17-20 denne perioden.
Etter jul gikk jeg ned 7kilo bare i januar, jeg var utmattet, slapp og ukonsentrert. Trente for mye og spsite alt for lite.
Er det tegn på å Anoreksi?.
Uheldigvis for meg har jeg alt for overbeskyttende foreldre, de la merke til vektapet og ble bekymret. En dag ''overfalt'' mamma meg med spørsmål, og jeg brast ut i tårer og alle mine hemmeligheter fosset ut av meg. Mamma kontaktet straks lege og de henviste meg til BUP, som jeg jevnil går i samtale med ( begynte i februar men føler ikke de hjelper meg) Etter at jeg ble avslørt har ting gått galt, jeg mistet totalt kontrollen over maten, noe som har ført til at jeg er ganske deprimert. Jeg har begynt og jevnlig kaste opp maten, men det er ikke overdrevent. Max 10 gange i uken. Vekten min har flydd opp fra 50 til 58 kilo og jeg vil så gjærne gå ned igjen. Men min samvitighet forteller meg at jeg må spise for mine foreldrer sin skyld.
Huff føler jeg skrev rotete nå, men .
Jeg har ingen kontroll, jeg spiser enten for mye eller for lite. Noe som gjør at vekten ikke rører seg. Innerst inne vil jeg ha hjelp til å bli frisk, men føler at jeg ikke greier det uten hjelp. Vekten min er vell for høy til at jeg kan bli innlagt noe sted, og jeg er jo ikke så syk.

Hva skal jeg gjøre.

Hilsen desperat jente 15 år <3

ps. beklager skrivefeil, men orker ikke se igjennom.

Svar:

Hei

Det høres på meg ut som du sliter med en spiseforstyrrelse av anorektisk karakter. Dette er en alvorlig psykisk lidelse og det er derfor veldig godt å høre at du både har snakket med din mor om hva du sliter med og at du har fått hjelp på BUP. Jeg leser her at du har behov for denne hjelpen, og jeg håper at du er åpen og ærlig om hva du sliter med til din behandler på BUP. Jeg leser også at du trenger hjelp til å lære deg å tåle den vekten du har i dag, og tåle å innta et tilstrekkelig matinntak. For å gjøre dette er det viktig at du selv klarer å legge vekk tanken på at du må slanke deg! For som du sier selv her så er du ikke overvektig og du har ingen verken grunn eller behov for å slanke deg. Det er slik at de som slanker seg og går ned i vekt ikke får det bedre meg seg av den grunn, men de fortsatt sliter med mange vanskelige tanker og følelser om seg selv. Så mitt råd til deg er at du snakker med psykologen din om ber om hjelp til å lære deg en annen strategi for å håndtere/mestre dine vanskelige tanker og følelser. På sikt og med riktig hjelp og støtte er jeg sikker på at du ikke trenger spiseforstyrrelsen mer som en mestringsstrategi og at du kan være glad i deg selv for deg personen du er!

Du har ingen grunn til å slanke deg! Og jeg håper at du selv kan forsøke å støtte deg med dette! Jeg vet ikke hvor høy du er men 58 kg, noe som du sier gir deg en BMI mellom 17 og 20, er noe som indikerer øvre del av lavvekt eller nedre del av normalvekt. Det betyr, i klartekst!, at du ikke har noen grunn til å slanke deg og at en vektnedgang IKKE vil være løsning på det du sliter med av negative tanker og følelser.

Når det gjelder innleggelser så er ikke vekt alltid avgjørende for om det vil bli vurdert at man vil ha behov for en innleggelse. Det er mange som er normalvektig med spiseforstyrrelse som blir innlagt i psykisk helsevern. Det er da ikke vektøkning som er fokus i behandlingen, men det å kunne spise tilstrekkelig og normalt (4 måltider pr dag og ca 2000 kcal), unngår slanketanker og beholde den maten man tar inn. Dette leser jeg her at du også har behov for, og jeg anbefaler deg derfor til å snakke med din behandler på BUP. Si at du opplever at behandlingen i dag ikke hjelper deg nok og at du kanskje har behov for en innleggelse. Jeg er sikker på at dere to sammen både kan finne ut hvordan samtalene kan bli bedre for deg og finne ut om du har behov for en innleggelse.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til videre! Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de fleste kommer seg styrket ut på sikt.

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake