Dette spørsmålet ble stilt 5.8.2010 og ble besvart 11.8.2010.

Spørsmål:

Hei Klara!

I morrest satt jeg et eple midt på stuebordet (bor alene) Så har jeg gått litt og vasket leiligheten og sett ned på dette eple. Nå har jeg sittet å sett på eple i 3 timer, vil så gjerne spise...men det går ikke! Er redd!

Jeg har ikke spist på 3 dager nå. Jeg trodde jeg hadde kontroll, og at jeg kunne klare å spise når sultinga var over. Men jeg klarer ikke spise. Jeg er redd for maten, den spiser meg opp...jeg blir feit. Jeg klarer ikke bruke verken tannpasta eller fuktighetskrem fordi jeg vet de gjør meg bare feitere. Jeg er til og med blitt redd for vann... Har blitt ganske paranoid. Hva feiler det meg? Føler meg unormal og gal i hodet.

Jeg er 180 høy og veier 53 kilo. Har gått ned 10 kilo på 2 måneder... Det føles deilig...men jeg har aldri gått ned nok. Setter meg stadig nye mål om vektnedgang. Målet nå er 50 kilo.

Jeg klarer ikke stoppe dette. Det er liksom som om det er noen som eier meg, som tar kontroll over hodet mitt. Jeg vil på en måte spise...men klarer det ikke. Og jeg er livredd for fett.

Er dette farlig?
Føler meg så ensom...

Hilsen jente 23

Svar:

Hei jente 23!

Det er helt tydelig at du har en spiseforstyrrelse og at dette er kommet til et nivå som er farlig. Når du er 180 høy og veier 53 kilo, så er man klart undervektig og bør få hjelp med en gang slik at man ikke ødelegger kroppen. Jeg forstår at det må være vanskelig å ha det slik så det er veldig bra at du skriver inn til Klara Klok og søker råd. Dette tar jeg som et tegn på at du innser at du har et problem og ønsker omsorg og bedring.

En spiseforstyrrelse er at alvorlig problem. Et problem som i verste fall kan få fatale utfall. Jeg forstår at det ikke kan være så lett å ha det slik du har det. Man blir både fysisk og mentalt sliten av å hele tiden være så opptatt av kroppen sin og generelt fokusere masse på vekt og kropp som det du forteller om her.

Å ha en spiseforstyrrelse innebærer at du har et komplisert forhold til mat, kropp og vekt og ikke minst dine følelser. Jeg tenker at det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkeligere eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv.

Mat skal handle om å kunne slappe av, nytelse og gode smaksopplevelser. Det kan også bare innebære det å få i seg nødvendig næring for å fungere i hverdagen, men det er uansett en nødvendighet som påvirker både vår fysiske og psykiske helse.  Mat er ikke bare kalorier, men kan være kultur, grunnlaget for sosiale samlingspunkt og gledelige opplevelser hvis man har et gjennomsnittlig forhold til mat og sitt eget selvbilde. Med riktig hjelp kan du igjen få dette positive forholdet til mat.

Vestlig kultur med sterke tynnhetsidealer og slankepress blant unge mennesker har sannsynligvis betydning for utvikling av spiseforstyrrelser. Perfeksjonistiske personlighetstrekk, lavt selvbilde og lite sosialt nettverk er ansett som risikofaktorer. Ofte er mange av de som sliter med spiseforstyrrelse veldig flinke eller på skole eller i jobb og prøver perfeksjonere og kontrollere det man driver med og hvordan man ser ut. Man er ofte dermed misfornøyd med hva man ser i speilet, ofte lang tid etter at man har gått forbi det som er sunt for kroppen og man blir dermed meget undervektig og underernært, selv om man ikke klarer å se dette selv. Man objektiviserer problemet ved å gjøre kroppen til arena for ens indre kaotiske følelsesliv.

Spiseforstyrrelser med mangelfullt kosthold kan medføre mange problemer, bl.a. uregelmessig menstruasjon. Dette er svært vanlig komplikasjon ved spiseproblemer. Sår hals er vanlig ved ofte oppkast. Magesyren tærer på slimhinner i hals og svelg. Det tærer også på magesekken og tarmsystemet ditt og kan medføre magesår og gi deg blod i avføringen, slik du opplevde. I noen tilfeller må man operere i magen hvis magesåret er stort. Hvis man kaster opp maten tærer også syren på tennene, slik at tann-emaljen skades. Sår hals og tannskader er kanskje de snilleste komplikasjonene ved spiseforstyrrelser. En hel rekke av kroppens funksjoner kan bli forstyrret. Langvarig menstruasjonforstyrrelse/fravær av menstruasjon (hormoner) har også innvirkning på beinvev og det er vanlig at beinskjørhet utvikles over tid. Hyppig oppkast kan også gi elektrolyttforstyrrelser og påvirke hjerterytmen. Hårtap er også vanlig, og man kan utvikle dunbehåring på kroppen ved avmagring fordi kroppen bruker alle mulige midler for å holde på kroppsvarmen for å overleve.

Du skriver ikke noe om å kaste opp maten din, men jeg tillater meg å skrive litt om dette. Det å kaste opp maten vil ikke hjelpe deg på verken vekten din eller fettprosent. Det blir ofte slik med oppkast at dette også virker mot sin hensikt mht. slanking og vektnedgang. Regelmessig oppkast kan medføre at kroppen din senker forbrenningen som en overlevelsesfunksjon og at du derfor ikke får en sunn og god forbrenning som må til for å ha en sunn kropp. Man ender som oftest opp med å kaste opp de sunne matvarene man får i seg, mens de "raske" og ofte usunne delene av kostholdet blir beholdt da disse allerede er tatt opp av kroppen. På denne måten risikerer man altså å få en høyere fettprosent ved å bruke oppkast som en måte å "kvitte" seg med kaloriene på. Andre komplikasjoner ved rutinemessig oppkast kan være alt fra krampetilstander, rytmeforstyrrelser i hjertet, svekket muskulatur, forstyrrelser i blodets saltinnhold, dårlig tannstatus og forstørrelse av spyttkjertlene som følge av brekninger, magesmerter og forstoppelse m.m. Mange med spiseproblemer utvikler også problemer i forhold til å slutte med å kaste opp fordi lukkemuskelen er blitt utsatt for mange påkjennelser. I svært alvorlige tilfeller kan man bli nødt til å operere. Det er et voldsomt stress på kroppen til mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser. All seriøs forskning viser at man får økt helserisiko og risiko for tidligere død av å få i seg for lite kalorier over tid.

Har man utviklet spiseproblemer så blir man overopptatt av mat/slanking/utseende, tenker på det hele tiden og klarer ikke spise normalt uten å få dårlig samvittighet. Alvorlige spiseforstyrrelser går også ut over livskvaliteten og lidelsen påvirker det sosiale livet i stor grad. Det er ikke uvanlig med depressive symptomer og tap av selvfølelse hvis man har spiseforstyrrelse over lengre tid.

Sterk skamfølelse er også en følgesvenn med spiseforstyrrelsen. Skammen er ikke der som resultat av at du burde skamme deg, men som et resultat av negative tankemønstre og tap av selvfølelse. Det er viktig å forsøke se skammen som en del av spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse, hvor mangel på mat blir løsningen på alt. Mange bruker maten og oppkast som en måte å regulere sine vonde tanker og følelser på. Problemet er at man ved å kaste opp faktisk ikke løser ens problemer og vonde følelser. Man ender imidlertid å bli fanget inne i en ond sirkel og hvor resultatet ofte blir at man blir mer og mer sliten og deprimert.

Unngåelse av mat/spising, sulting og mange andre ting kan brukes som en måte å regulere følelsene. Et annet eksempel er at man sulter seg fordi sult erstatter følelser som vanligvis pleier være der. 

Man blir både sliten fysisk og mentalt av å hele tiden være så opptatt av kroppen sin og generelt fokusere masse på vekt og kropp som det du forteller om her. De fleste i din situasjon har vanskeligheter for å innse at de har eller begynner å utvikle et alvorlig problem. Felles for de fleste er at de mener at de har kontroll over denne atferden og at de kan slutte hvis de vil. Dessverre er det slik at de ofte aldri blir fornøyd med hvordan kroppen ser ut og denne destruktive atferden vil fortsette. Du skriver at målet ditt er 50 kilo, men sannsynligheten er at du ikke vil være fornøyd selv når du har nådd dette målet. Problemet ditt handler om følelser, men ikke fornuft.  Alle VET at man ikke legger på seg av å spise et eple eller bruke tannpasta og fuktighetskrem, men det er nok mennesker som deg som kanskje FØLER at de legger på seg av dette. Har man det slik så trenger man hjelp.

Ønsker du å vite mer om spiseforstyrrelse og hvordan det kan påvirke tankegangen din og din fysiske helse, så kan du gå inn på nettsidene til IKS (Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser). Du finner mer informasjon om organisasjonen på disse nettsidene www.iks.no . Der vil du også finne lenker til selvhjelpsbøker om du ønsker prøve det. Jeg kan anbefale boken "Sterk/Svak" av Finn Skårderud. ROS - Rådgivning Om Spiseforstyrrelser har også en nettside som det er verdt å sjekke ut. www.nettros.no/

Motivasjon til å ta imot hjelp kan være svingende. I noen perioder ønsker man kanskje ikke hjelp, andre perioder kjenner man at man egentlig kunne trenge behandling og hjelp fra andre. På den ene siden ønsker man å bli frisk, få kontroll, slippe alle tankene omkring mat eller sultingen (som ikke fører frem), men på den andre siden er man redd for hva det innebærer å bli bedre, redd for at skal øke vekten, redd for å spise. Redsel eller negative tanker kan overskygge hele tilværelsen. Men det å gå i behandling er som sagt en prosess, da må man starte der man er og bruke tid på å føle seg trygg nok til å gå videre. Gradvis kan man jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse. Selv om man er i behandling kan motivasjonen føles svingende, den kan svinge fra en dag til en annen, eller på en og samme dag. Derfor er det så viktig å ha god støtte av noen som forstår i prosessen. Bruk behandleren din for det han/hun er verdt og tørr å slippe personen inn i dine vonde tanker og følelser. Si det som er vanskelig å få satt ord på!

Følelser er viktige signaler til oss og er noe som bør tas på alvor. Mange prøver å trene bort, kaste opp eller slanke vekk problemene sine. Selv om man får en stund fri fra alt det vonde, så er problemet at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på enn å slanke de bort. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv. Dette er en jobb som bare du selv kan gjøre! Kom i kontakt med noen som kan hjelpe deg og snakk om ditt syn på din kropp og hvilke problemer som kan ligge bak dette behovet for å prøve å "slanke bort problemene dine".

Grunnlaget ditt for å klare endre ditt nåværende spisemønster, er at du forstår hva spiseforstyrrelsen kan gjøre med kroppen din i negativ retning. Det virker som du forstår at du nå lever på en måte som er skadelig for kroppen din og din psykiske helse siden du skriver inn til Klara Klok. Med god hjelp er det ingen ting i veien for at du skal bli helt frisk og få et sunt og godt forhold til både mat, kroppen din og livet ditt.

For å skaffe deg hjelp så tar du kontakt med fastlegen din og forteller om hva du sliter med. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og henvise deg til en psykolog. Hos psykologen vil du få bearbeidet det som kan ligge bak ditt problematiske forhold til mat, trening og kropp. Hvem som er fastlegen din kan du finne ut ved å ringe enten fastlegetelefonen på ltf: 810 59 500 eller ved å gå inn på denne linken.

Hvis du har det vanskelig og trenger en nøytral person å snakke med, så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake