Dette spørsmålet ble stilt 17.2.2010 og ble besvart 24.2.2010.

Spørsmål:

Hei!
Jeg er ei jente på 17 år som har fått diagnosen anoreksi. Jeg var tidligere ved en ganske lav vekt og spiste veldig lite. Fikk først en kostplan for å normalisere inntaket og spise for å opprettholde nødvendige livsfunksjoner, planen var at denne etterhvert skulle økes slik at jeg skulle legge på meg. Problemet mitt er jo at jeg var og enda er livredd for mat, har ikke klart å følge denne første planen enda og spiser mindre enn hva jeg skal hver dag. Til tross for dette har jeg gått opp i vekt og blir derfor enda mer skremt. Maten er skumlere enn noensinne og jeg vet ikke lenger hva som er rett eller galt. Det resulterer i at tankene svirrer og jeg lurer vekk mer og mer mat. Hva tror du årsaken til dette er..

Svar:

Hei.
Du er god til å beskrive hvordan dette blir for deg. Du lurer på hva som er årsaken til at maten blir så skummel og du blir så ambivalent, og det handler mest sannsynlig nettopp om det at du har en anoreksi som påvirker deg i stor grad.

Det er en sårbar fase når du starter med behandling og må tåle å spise mat igjen. Det gir mer usikkerhet og større utfordringer enn det å slutte å spise. Anoreksi handler egentlig ikke om mat og kropp, men om tanker, følelser og det å forholde seg til andre. Når du har fått en diagnose og en kostliste, så regner jeg med at du også får samtaler som en del av oppfølgingen. Bruk disse samtalene aktivt. Det å trene på å sette ord på redsel, tvil  og andre tanker og følelser er en god måte å redusere anoreksiens plass i hverdagen din. Det er vanskelig og tøfft og derfor så viktig at du får god omsorg og støtte fra de som er rundt deg.

Ta opp kampen og spis maten, selv om redselen får deg til å lure vekk mat. Det betyr at du trenger litt mer ytre motivasjon og støtte, så vær ærlig på hva som blir vanskelig for deg slik at andre kan hjelpe deg når du trenger det som mest. En god måte kan være å definer anoreksien som en "ubuden gjest" som både du og din omgangskrets kan kjempe sammen mot, istedenfor at du skal føle at du må skjule det som er vanskelig for at ikke andre skal bli skuffet over deg. Det å betrakte anoreksien som noe som ikke er deg, men noe som du skal kjempe mot.

Det betyr ikke at alt blir bra med en gang, men at du gradvis kan ta steg i rett retning og ikke bli værende i anoreksien og symptomene. Stå på videre. Det å jobbe seg ut av undervekten og stabilisere et spisemønster vil gi deg stor gevinst på sikt. Underernæring i seg selv gir mye redsel og tvil, så gi deg selv lov til å få overskudd. Mat blir din medisin på en måte. Samtidig blir det viktig at du får plass til gjøremål som gir deg økt trivsel og et nytt fokus i hverdagen din slik at ikke alt dreier seg om mat og kropp.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake