Dette spørsmålet ble stilt 13.8.2010 og ble besvart 20.8.2010.

Spørsmål:

Hei !
Jeg er en jente på 15 som er beskymret for vennina mi. Før var hun helt normal, kanskje litt tynn men ellers helt normal. Jeg har fått vite så mye av henne i det siste. At hun har blitt usatt for et seksuelt overgrep, slåing og dyttng som straffemetode da hun var yngre og mye mer.

Hun lurer kanskje på om hun har sosial angst. Der fikk hun en poengsum på tilsammen 62. Det stod at Diagnosen sosial fobi bør overveies ved en BSPS-sumskåre på 20 eller mer. Klart behandlingstrengende er pasienter med sumskåre på 35 eller mer. En reduksjon i sumskåre på 40 prosent regnes for positiv behandlingsrespons. Hun har tenkt å ta det opp med psykologen sin, men jeg er ikke sikker på at hun gjennomfører det.

Det var enkelig noe annet jeg hadde tenkt å ta opp med dere. Jeg og vennina mi har ikke rekket å treffes enda siden det er sommerferie men vi har hatt videosamtaler på msn. Hun har blitt mye tynnere. Hun er 165 cm lang og veide 55 kilo, nå veier hun 52. Hoftebeina og kragebeina har begynnt å stikke ut. Det med hoftebeina var jo enkelig en ren tilfeldig siden hun hadde en litt for liten nattrøye på seg. Jeg begynner og bli beskymret. Hun sier at hun kun spiser middag nå som det er ferie, muligens et knekkebrød uten pålegg til frokost. Jeg sier at det er lite men hun sier bare at hun ikke gjør noe så derfor trenger hun ikke mye mat. Jeg tror at hun sliter med tankegangen etter moren har mast sånn at hun må trene etter måltider.

Hva skal jeg gjøre. Jeg har en mistanke om at hun har anoreksi. Hun har slitt/sliter med selvskading, hun pleier å få tilbakefall når ting blir alt for vanskelig. Jeg er redd for at hun har funnet en ny metode å skade seg selv på.

Klem fortvila vennine =) <3

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei!

Jeg forstår at du bekymrer deg for venninnen din, ut fra at hun har mange ting hun sliter med. Det er flott at hun allerede er i behandling hos psykolog, slik at hun har mulighet til å ta opp det hun synes er vanskelig der. Da skal hun ha gode muligheter for å få hjelp.

Du kan støtte henne på den måten, at du oppmuntrer henne til å snakke med psykologen hun går i behandling hos, om de sakene hun har nevnt til deg. Hun bør forsøke fortelle om testen hun tok på nettet, den for sosial angst. Og hun bør fortelle om selvskadingen, at hun er blitt tynnere, osv.
Når man forsøker snakke om alle vanskene man har , så er det lettere for psykologen å forstå helheten i situasjonen.

Med hensyn til tester på nettet så kan disse være lette å fylle ut, men ikke alle er like pålitelige. Det vil si at man ikke uten videre kan stole på at det resultatet man har fått er pålitelig. Det kan være at man mistolker noen spørsmål eller måten skalaene egentlig er bygd opp. Det beste er alltid å få snakket med en fagperson, slik at man kan få en skikkelig vurdering som er mer grundig gjort. Da kan man ta tester i tillegg, tester som f.eks psykologer kan forklare og tolke for deg etterpå. Da øker sannsynligheten for at testene blir mer pålitelig i hvertfall. I tillegg kan man samtidig få en vurdering av hva slags hjelp man behøver. Og det er jo viktig når man først har et alvorlig problem man sliter med.

Det er flott at hun har en venninne som deg som bryr seg. Samtidig er det viktig at du fortsetter å være bare en god venn. Som venner kan vi aldri ta ansvar for å helbrede eller "få andre friske", det er det andre som må gjøre; folk i hjelpeapparatet,- i samarbeid med foreldrene.
Som venn kan du fortsette være deg selv, dere kan snakke med hverandre, gi hverandre oppmuntring i en hverdag som kan gå opp og ned, men husk også å ha det morsomt sammen. Som regel er det god hjelp i å få tankene over på noe annet av og til, når man sliter med noe.

Ønsker deg/dere lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake