Hei!Jeg er en jente som VET jeg er skeiv, hvorvidt jeg er lesbisk eller bifil har jeg ikke

Dette spørsmålet ble stilt 8.2.2010 og ble besvart 8.2.2010.

Spørsmål:

Hei!
Jeg er en jente som VET jeg er skeiv, hvorvidt jeg er lesbisk eller bifil har jeg ikke helt tatt stilling til riktig enda, men at jeg er skeiv er det ingen tvil om.
Jeg sliter psykisk av andre grunner enn legning (irrelevant å nevne grunn) så jeg går ukentlig til psykolog. Et tema jeg sliter mye med nå er egentlig legning, men jeg får ikke meg selv til å fortelle dette til psykologen min.
Jeg er redd for at hun skal få tanker om meg som ikke er positive. At jeg er ekkel, at jeg kanskje sitter å sikler og syns hun er drit deilig osv.
Jeg hadde en psykolog tideligere som jeg kunne fortelle alt i verden til... Bare ikke legningen......
Jeg fatter ikke dette, vennene mine vet det, foreldrene mine vet det, og mine søsken.
Problemet er å fortelle det til folk innen helsevesenet som faktisk kunne hjulpet meg å finne ut av ting.
Det er så mange som jeg har god tone med som jeg gjerne vil ha mulighet til å snakke med om noe skulle plage meg i forhold til dette, men jeg får bare ikke til å fortelle det.
Hvordan vil du anbefale meg å gå frem i forhold til da spesielt psykologen min?
Jeg har hatt effekt før av å skrive ned på papir og gi henne det, men jeg vet nå at om jeg skriver og tar det med, så kommer det til å ligge like herlig og skjult i lomma mi når jeg går derfra.
På forhånd takk!

Innsendt av jente 20 år

(Seksuell legning)

Svar:

Hei jente på 20 år.

Jeg tenker at dette er et viktig tema for deg, og det er også viktig i den behandlingen som du går i at du forteller om din legning. Dette vil også være med på å gjøre at du får tatt dette opp som en spesifikt tema. Også det at du er engstelig for at din psykolog skal synes at dette er ekkelt osv. Jeg tenker at dette handler om dine egne tanker, og ikke om reelle fakta.

Psykologer har utdannelse i å møte mennesker med ulike problemområder, og det at du er lesbisk bør ikke være vanskelig å forholde seg til. Det å være åpen til din psykolog om dette temaet, din frykt for å bli avvist av helsepersonell osv., er viktig for at du skal få til å få et godt utbytte av den terapien som du går i. Å holde tilbake viktig informasjon om deg selv i en slik setting, vil bare føre til at du ikke får jobbet med de problemstillingene som du sliter med.

Du går til psykolog av andre grunner enn din legning. Det er også et viktig poeng. Men det betyr ikke at det er uviktig at du er lesbisk. Dette handler om ens egen identitet og selvfølelse, og det er viktig å være tydelig på dette. Du har kontakt med en psykolog, og jeg skulle ønske at du ville få et best mulig utbytte av den behandlingen som du går i. Den beste måten å gjøre dette på, er ved å være ærlig og åpen til din terapeut.

Om du velger å skrive dette ned, ta en utskrift av det du har skrevet her (eventuelt med det svaret du får fra meg), eller om du velger å ta dette opp muntlig med din psykolog, er det bare du selv som kan avgjøre. Det viktigste er AT du får tatt opp temaet. Det er bare du selv som kan bestemme om du skal skrive dette og beholde det i din egen lomme, eller om du skal ta det opp med din terapeut.

Husk at de aller, aller fleste terapeuter kjenner til at enkelte mennesker er lesbiske og homofile. Terapeuter skal derfor være klar over at enkelte av deres egne klienter har slik legning. Det vil derfor kunne være et godt gjennombrudd i din egen behandling om du tar dette opp. Da har du liksom fått lagt fram noe som er viktig for deg, selv om det ikke er derfor du går i behandling i utgangspunktet.

Du har fortalt om din legning til dine foreldre, dine søsken og dine venner. Mange ville nok valgt å ta det opp med sin terapeut før de tok det opp med egen familie og venner. Du har valgt å gjøre det motsatt. Det å fortelle om din legning til din terapeut, og at du er engstelig for å ta dette opp med henne, kan gjøre din behandlingsprosess langt bedre. Det handler om ærlighet og respekt for deg selv og din egen person! Husk at du er god nok slik som du er, uansett hva psykologen eller andre måtte mene om seksuell legning. Men - jeg tror ikke du skal være bekymret for din terapeut og hennes reaksjoner. De fleste mennesker i Norge i dag, har venner som har en homofil eller lesbisk legning, og kanskje enda mer vanlig innenfor helsevesenet. Jeg vil derfor bli svært overrasket om din psykolog velger å begynne og granske deg på dette området (slik du tenker at hun vil gjøre). Det er ikke din legning som er utgangspunktet for den behandlingen du går i, men det er en viktig del av deg og ditt liv. Derfor tenker jeg at det er flott om du tar dette opp.

Ta tak i dette, og legg det fram på en forståelig og ærlig måte. Det er det beste du kan gjøre for din egen behandlings del i dette tilfellet. Hvordan du skal velge å gjøre det, er det bare du selv som til syvende og sist kan avgjøre.

Lykke til!

Med hilsen psykologen

< Tilbake

Spørsmål:

Svar:

Lignende spørsmål