Hei.Jeg er en gutt som skev et innlegg her fordi jeg trodde jeg kunne være pedofil, men jeg

Dette spørsmålet ble stilt 2.12.2009 og ble besvart 9.12.2009.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei.
Jeg er en gutt som skev et innlegg her fordi jeg trodde jeg kunne være pedofil, men jeg var veldig oppgitt da, og det jeg skrev var veldig uklart, derfor føler jeg at svaret ikke traff meg helt. Dog må det poengteres at jeg virkelig setter pris på at jeg fikk et slik fyldig svar :)

Jeg skrev at jeg i mine ungdomsskoleår var "redd" or jenter, og det stemmer nok ikke helt. Jeg snakket med mange jenter hver dag, og var ikke nervøs rundt dem, men jeg hadde som sagt null romantisk kontakt med dem. Men det hadde jeg heller ikke før puberteten, ei heller hadde jeg noen minneverdige forelskelser da. Jeg har hatt jenter jeg har vært interessert i, men kan aldri si at jeg har vært "forelsket" i noen egentlig. Først nå, når jeg faktisk hadde hatt veldig god sjans på jentene hvis jeg virkelig hadde forsøkt, har disse "uakseptable" følelsene blitt merkbare, før ca. det siste året har jeg alltid vært interessert i jenter på min egen alder, og er det fortsatt.

Det at psykologen skriver at pedofili ikke er en legning (ikke en gang en fetisj), men en tilstand der man er ute av stand til å ha et gjensidig forhold føler jeg ikke at treffer meg veldig. Mulig dette gjelder de som faktisk har forbrutt seg, men det må da være mange flere pedofile der ute som faktisk ikke har gjort noe.
Jeg har ingen problemer med å snakke med jenter, har god selvtillit, og er sikker på at jeg hadde hatt null problem med å ha et gjensidig forhold med en på min alder. Jeg kan også se på porno med lovlige deltakere uten problemer, og de gangene jeg har sett på barneporno, er det fordi jeg "snublet over det" på sider som ikke er beregnet til hosting/linking av barneporno (lenkene til det blir da tatt ned ganske fort).

Det er riktig at jeg ikke har hatt et forhold til en jente enda, men det vet jeg er helt og holdent min feil. Jeg har vært lat, ikke prøvd hardt nok, ikke gått noe særlig inn for å utvide min vennekrets osv.

Jeg føler det slik at tenningen min stort sett er fysisk.
Korte jenter, jenter som går med "barnslige klær", som har et søtt ansikt som ser ungt ut, har små pupper osv. legger jeg godt merke til, selv om de er ti-femten år eldre enn meg. Ville egentlig mye heller hatt et forhold til en slik jente, som jeg faktisk kunne ha snakket med seriøst og delt interesser med, enn en mindreårig.

Så hva er jeg da? Er jeg pedofil?
Jeg inrømmer at jeg, hvis jeg går forbi en ung jente, kikker litt på henne, og at jeg ofte tenker på dem når jeg fantaserer. Men jeg har heller ingen problemer med å snakke med jenter på min alder, eller som er eldre enn meg for den del, og kunne godt tenkt meg et forhold med en av dem.
Jeg har det egentlig ganske bra med meg selv, og føler jeg har kontroll, det største problemet jeg har er vel at jeg føler meg ensom og hatet til tider, og at dette fører med seg en viss grad av dødslengsel. Spørsmålene er:
Er jeg virkelig pedofil, eller i det minste har et pedofilt tenningsmønster? I så fall, hvor kommer dette fra? Hva kan jeg gjøre hvis jeg en gang føler jeg kommer til å miste kontrollen Og hva kan jeg gjøre for å håndtere ensomhetsfølelsene?

Håper jeg fikk oppklart det noe bedre denne gangen :)

Innsendt av gutt 18 år

(Seksuell tenning)

Svar:

Hei igjen!

Jeg fant igjen spørsmålet ditt med mitt svar hvor jeg beskriver ganske utfyllende om hvordan seksualiteten utvikler seg fra man er født til man dør, og om hvordan folk kan få problemer med sin seksuelle funksjon underveis i utviklingsforløpet. Du beskrev hvordan du følte deg "intimidert" (skremt) av jenter i en livsfase hvor du ellers levde et veldig "nerdete" (sosialt tilbaketrukket) liv, og at du siden lett har blitt henfallen til seksuelt stimulerende fantasier som skriver seg fra en mer umoden livsfase (fra tiden før du begynte på U-skolen). Det som bekymret deg mest var at du følte deg opphengt i det at mindreårige fortsatt kan virke seksuelt appetittvekkende på deg. Det får deg til å tenke at du er "pedofil".

Selv om jeg påstod i svaret mitt at pedofili ikke er en seksuell legning på linje med homo, hetero og bifil orientering, så er det tanker rundt dette som bekymrer deg fortsatt. Nå presiserer du at det egentlig ikke har skortet på sosial omgang i tenårene, og at du i den alminnelige sosiale omgangen kan fremstå med selvtillit overfor kvinner. Du har også en formening om at du teoretisk sett kunne ha klart å fungere seksuelt og intimt på en gjensidig måte sammen med en voksen kvinne. Defor opplever du at svaret mitt ikke treffer deg, slik du kjenner dine sterke følelser overfor prepubertale.

Kanskje du oppfattet meg slik at jeg reduserte pedofilispørsmålet ditt til å bli et spørsmål om sosiale ferdigheter, og at det matchet dårlig med din opplevelse av å streve med forbudte følelser som du lurer på hva kommer av. Sånn sett virker det som at du holder fast ved den opprinnelige forståelsen din av å være pedofil. Da er det bra du skriver inn igjen, så jeg kan prøve å forklare litt bedre det jeg mener om dette.

Selv om jeg vil holde fast ved påstanden min om at pedofili ikke er å regne som en seksuell legning, kan jeg godt være med på at det går an å stagnere på et barnslig nivå i sin seksuelle fantasiverden. Det handler om seksuell tenning/tenningsproblemer, og ikke om orientering. Selv om du ikke greier å gjenkalle noen betydningsfulle minner om det å være en forelsket prepubertal gutt, så er ditt tenningsmønster i dag et bevis på at du har vært "i rute" med seksualiteten din før du begynte på U-skolen.

Sånn sett kan du godt si at alle fungerer som "pedofile" når de selv er barn. Selv om barnas seksuelle tilnærmingsleker ikke kan sammenlignes med tenåringenes og de unge voksnes måter å lokke og utfordre hverandre seksuelt, så er det likefullt et uttrykk for barnslig seksuell attraksjon/orientering og et bevis på at den seksuelle utviklingen var "i rute" den gangen det var alderstypisk å sende lapper til hverandre på skolen. Dette kommer fra din egen barndom, og er å regne som "skatter" i din barnslige erfaringsbakgrunn. Det som jeg vil utfordre deg litt på, er å prøve å finne ut mer om hva som fins av "miner/bomber" og "vonde gnagsår" (relasjonsproblemer) i din erfaringsbakgrunn; mao prøve å finne ut hva som punkterer de gode følelsene dine i møte med voksnes seksualitet.

Jeg tror det er klokt av deg å holde fast ved den opprinnelige tanken din om at noe med jenter virket "intimiderende" (skremmende) på deg i den livsfasen da du begynte å leve et "nerdete" liv. Jeg oppfatter dette som tenningsproblemer (redsler som ødelegger seksuell stemning). Det er mye i hodet som kan virke forstyrrende og punkterende på en god seksuell stemning, og dette vil jeg utfordre deg til på prøve å finne ut mer om. Prøv å ikke slå deg til ro med en tanke om at det skyldes "latskap" at du ikke har hatt en kjæreste. Jeg kaller det ikke latskap, men unnvikelse. Hvor nært ville du klart å ha en pen jente før du ble litt urolig og fikk behov for å dra hjem og isolere deg? Hvordan er det det stopper opp for deg, og hva er det du pleier å si til deg selv om årsakene til at du ikke har klart å trives tett innpå en voksen person som har lyst på deg?

Jeg tror dette handler om (u)trygghet, og jeg tror tenåringsfasen gjorde deg utrygg på en spesiell måte som virket punkterende på de gode seksuelle følelsene. I møte med voksnes seksuelle tilnærmesler varer den gode stemningen for kort til at det rekker å utvikle seg til klining og roting. En måte å rømme vekk fra slike problemer, er å isolere seg og fordype seg i seksuelle fantasier som ikke blir punktert. For din del blir det å drømme seg tilbake til forestillingsbilder som skriver seg fra tiden på barneskolen. Men jeg vil heller råde deg til å legge opp en plan for hvordan du kan klare å overvinne intimitetsproblemene og det som ellers fins oppi hodet ditt som gjør at du blir "lat" (unnvikende) i møte med voksne jenter som har lyst på deg.

Kanskje du trenger en tilvenningsperiode for å klare å bli så tillitsfull overfor voksne at du kan føle deg bra i den intime kontakten med en kvinne som vil være nær deg på kropp og sjel. Kanskje du trenger noe proff hjelp i en overgangsperiode, for å klare å holde fast ved en langsiktig plan om å klare å komme i gang med, og etterhvert trives, med voksen intimitet.

De seksuelle fantasiene vil alltid vandre tilbake til den siste gode (stimulerende) opplevelsen av seksuell begeistring. Eneste måten å komme videre i utviklingen, er å overvinne vegringen for voksenseksualitet. Det betyr å ikke slå seg til ro med at du teoretisk sett kunne ha tenkt deg å hatt en voksen kjæreste, men liker deg best alene. Lag en plan for voksenkjæresteri, og prøv å finne ut hvorfor det er så vanskelig å blottstille seg overfor en voksen, hvorfor de er så lett å bli "lat" og unnvikende, hvorfor det aldri kommer til kyssing og klining eller puling. Den dagen du får kjæresteri til å funke på kropp og sjel, så er du ikke lenger ensom.

Din frykt for "å miste kontrollen" (overfor mindreårige) vil jeg råde deg til å tenke på som det "å miste motstanden". Det er en lang vei med bagatelliseringer og unnvikelser som skal til før man greier å overvinne sin iboende motstand mot å begå overgrep mot andre. De første små tegn til bagatelliseringer pleier å handle om at man lager seg forestillinger om at "pedofili er en legning man er født med og ikke kan gjøre noe med", at "barn tåler overgrep greit", at "barn kan være like gode samtalepartnere som voksne", at "barn forfører uskyldige voksne", at "barn er likeverdige som voksne" osv. Selv om du her spør om pedofili er en legning, så mener jeg ikke at du har kommet langt på en slik orientering mot å bagatellisere eller forsvare overgrep. Tvert om søker du råd og hjelp. All honnør til deg for det.

For å få den beste hjelpen på dette området, og klare å få livet ditt inn på et spor som kan lede til en videre sunn modning av seksuelle ferdigheter, kan det lønne seg å kontakte "Institutt for klinisk sexologi og terapi - IKST" for å få tips og råd om hvor det nærmeste hjelpetilbudet for deg vil være. Sekk linker/kontaktinfo.
Tlf: 22335190 mandag - onsdag kl 09.30-11.00 og 12.00-14.00
sexologi.no/
sexologi.no/contact
institutt.g5.nsn.no/pages/view/23325

Håper dette svaret styrket deg i troen på at det går an å gjøre noe med problemet ditt.

Lykke til med din seksuelle helse!
Hilsen Psykologen

< Tilbake

Spørsmål:

Svar:

Lignende spørsmål