hei og takk for en bra sie, og brae jordmødre!jeg har et spørsmål til dere:

Dette spørsmålet ble stilt 2.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

hei og takk for en bra sie, og brae jordmødre!

jeg har et spørsmål til dere:

det e at når jeg har sex med kjæresten min så svir det kjeempe, akkurat som om jeg har kloret meg i skjeden, akkurat som om jeg har sår der inne og rundt skjeden, det er veldig plagsomt og ødelegger sexen hver gang. det har vært slik ikke lenge, ca 2 måneder, dette har aldri vært før med meg. Kan det være noen infeksjon, eller bakterier? Jeg har hatt veeeeldig lenge urinveisinfeksjon nå,kan det være pga dt?
røyker ikke drikker aldri alkohol,er 53,8 kg og 160 høy.
kansje det er klamydia?
Kansje det er en smittsom infeksjon?
hva trur du?
fins det noen reseptfrie medisiner eller krem på apoteket?

du, også har jeg et kjempestor problem, det har vært siden jeg ble 10 år, før det så var det ingen problem, problemet er at jeg snakker ALDRI, er HELE tiden stille, derfor har jeg et kjempe stor problem å få venner! Fordi jeg er ikke flink til å snakke med mennesker, ikke med mennesker ute eller i familien min. Jeg VET BARE IKKE HVA JEG SKAL SNAKKE OM MED FOLK! Jeg blir nervøs når noen spør meg noe, jeg blir fort rød, jeg svetter under armene, blir svimmel og får en følelse at jeg må grine. Jeg vet ikke hva jeg skal snakke med mamma, pappa, kjæresten, sviger foreldre og kusiner og fettre. Venner har jeg ikke, og har hatt bare ei besteveninne som jeg ikke har så mye kontakt med nå, det eneste jeg sier til kjæresten min e at jeg elsker han heeele tiden, fordi jeg vet ikke hva jeg skal si mer, når jeg får besøk av noen jenter i samme alder som meg, snakker jeg ikke, fordi jeg vet ikke hva jeg skal snakke om, jeg føler meg dumm når jeg snakker, noen ganger tenker jeg, kansje jeg skal bestille time hos en psykologer, men vil ikke fordi jeg vil ikke andre skal vite at jeg har problemer med psykiatri. Jeg trenger virkelig hjelp. Når jeg begynner å snakke om vær f eks: I dag e det fint vær ute, Ja det e det! Å da e samtalen slutt. Hva skal jeg gjøre med dette? Hjelp meg pliiiis... hvis du kan gi meg vær så snill noen tips om hvordan jeg skal komme i kontakt med andre og hvordan jeg kan finne meg venner? kansje har dere noen nettadresser hvor det e noen tips for meg.

Også e jeg UTROOLIG redd for bilder! Altså for store plakater, bakrund på pc som er natur på, får panikk av å se på store bilder. Hva kan det være? Det har vært siden jeg var 4, 5 år gammel, når jeg var liten hadde vi et stort bilde som hang på veggen med natur på. Når jeg så det bildet laaaangt borte fra, ble jeg liiv redd og fikk pannikk. Jeg e redd å gå på kino fordi de har stort tv. En gang da jeg var i kino salen og nå noe med planeter og sånt. Da skreik jeg og satt hele tiden med hånd foran øyene. når jeg blir redd, så blir det litt spesielt, akkurat som jeg står naken i verdensrommet alene, eller som om jeg faller ned fra himmelen,får lit rar følelse på kroppen. Og når jeg dusjer, lar jeg aldri vannet falle på ansiktet mitt fordi da skjer det samma får en følelse som jeg e i et stort hav alene og drukner. Hva er det? Er det normalt? Er jeg psykisk syk?
vær så snill og svar på spørsmålene mine!!!!

Innsendt av jente 18 år
(redigert)

(Psykisk helse, Jenters underliv)

Svar:

Hei!

Det kan være mange årsaker til denne sviende smerten du beskriver. En urinveisinfeksjon (som du forteller at du har) kan gi ømhet og noen ganger smerter ved samleie. Soppinfeksjoner er en vanlig årsak til slike plager. Soppinfeksjoner oppstår lett etter behandling med antibiotika, mot urinveisinfeksjoner. Ved soppinfeksjoner er det ofte kløe og svie i underlivet også når man ikke har samleie. Det er vanskelig å vurdere årsaken hos deg, uten å kunne snakke med deg og undersøke deg. Jeg vil derfor råde deg til å oppsøke legen din for en vurdering av disse tingene.

Hilsen legen.

Hei

Det høres på meg ut som du sliter med ganske mye angst, både for sosial situasjoner og det du opplever når du ser på store plakater/bakgrunnsbilder av natur på PC. Ut fra det du forteller her så kan det tenkes at du sliter med sosial angst. En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst slik du beskriver er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.

Når man har slik angst så er det vanlig at ens tanker blir ens verste fiender. Mens man er sammen med andre så får man mange negative tanker om egen dyktighet og om andre negative vurderinger av en. Man blir derfor fokusert på de signaler som stemmer overens med disse tankene, f.eks de personene som virker uinteressert eller som kanskje smiler ekkelt til en. Man begynner å skjelve mer, ser mer ned/bort fra publikum o.l. Man får lyst til å flykte unna! Dette blir til slutt en selvoppfyllende profeti hvor man i sin angst faktisk begynner å skjelve mer, rødme mer og ser mer bort, eller som du skriver her - være helt stille/ikke snakke.

Sosial fobi er mye mer alvorlig enn vanlig sjenanse, fordi den opplevde plagen er mye større, og lidelsen medfører funksjonssvikt. Det finnes mange ulike hjelpetilbud for dem med angst og det er god grunn til å regne med at du vil få det bedre etterhvert når du snakker med helsesøster og legen din. Det du kan gjøre for å hjelpe deg selv mens du venter på annen hjelp er å ikke unngå sosial situasjoner. Press deg selv til å delta selv om du er ukomfortabel. Du må få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer! Snakk med andre selv om du kjenner deg engstelig.

Det finnes bare èn effektiv metode som kan kurere slik nervøsitet og fobireaksjon som det kan høres ut som du sliter med. For å få mindre angst er det nødvendig at du er villig til og utsette deg for det som framkaller slike reaksjoner hos deg og tåle og holde ut i situasjonen inntil ubehaget avtar av seg selv. Nervøsitet og fobi forverres ved at du unngår situasjoner som framkaller ubehaget og begynner og rømme vekk fra slike situasjoner når du kjenner at disse symptomene kommer. Derfor er det ikke noe lurt å unngå slike situasjoner!

Poenget er at du skal få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer! For det gjør det ikke! Sosial angst er irrasjonell, dvs. at man/du er redd for noe i en situasjon som faktisk ikke medfører noen fare for deg. Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet www.angstringen.no. Du kan også lese en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Den gir en god og lettlest beskrivelse av de mest vanlige typene angst og hvordan man selv kan jobbe med å redusere angst og fobi.

Jeg tror at du har såpass omfattende angstplager, at du trenger hjelp for å komme ut av problemene. Dette er for vanskelig for til at du skal slite med det alene. Jeg er sikker på at du kan få det lettere i dagliglivet ditt og mestre angsten din på en bedre måte hvis du oppsøker psykologhjelp. For å komme til psykolog trenger du henvisning fra fastlegen din. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette til noen, så kan du begynne med og vise det du har skrevet her til legen og psykologen og andre som skal hjelpe deg. Jeg synes du er flink til å beskrive problemene dine skriftlig og dette er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen for de som skal hjelpe deg. Det er veldig bra at du skriver inn hit. Dette er første skritt på veien til å skaffe deg hjelp sånn at du kan få hjelp til og få et lettere liv. Hvem som er legen din finner du ut på denne linken www.helfo.no.

Når det gjelder den andre angsten du forteller om så må jeg være ærlig å si at jeg ikke helt vet hva den handler om. Det kan tenkes at dine tidligere traumatiske opplevelser med "bildet i gangen" gjør at du i dag merker samme type angst i situasjoner som minner om denne. Dersom/når du skaffer deg hjelp så kan du sammen med en psykolog finne ut hva denne angsten dreier seg om, og dere kan sammen jobbe for at du skal få mindre angst.

Når det gjelder venner så tenker jeg at det er viktig å si at du kan være venner med andre uten at du hele tiden må ha noen viktig å si. Selv om du ikke helt vet hva du skal si så kan du delta i samtalen med andre. Snakk om hverdagslige ting eller snakk om det de andre virker opptatt av. Ikke legg lista så høyt for deg selv. Det trenger du ikke!

Ingen vil få vite at du oppsøker hjelp. Både legen din og en psykolog har taushetsplikt. Jeg håper at du tar deg selv på alvor og skaffer deg hjelp. Det er normalt å slite med litt angst og sjenanse, men når jeg leser det du skriver her så tenker jeg at du sliter såpass mye med angst at det går utover din livskvalitet. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp. Håper at dette var til nyte for deg!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake

Spørsmål:

Svar:

Lignende spørsmål