Hei Klara!Jeg har et litt teit problem. Synes det er så vanskelig å ta dette opp med

Dette spørsmålet ble stilt 6.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei Klara!

Jeg har et litt teit problem. Synes det er så vanskelig å ta dette opp med noen face to face.. Eller det vil si.. Jeg har ingen å ta det opp med face to face..

Det er dette med sex. Jeg takler ikke tanken på å ha sex med noen. Jeg synes det høres ekkelt ut, og vondt. Blir nesten kvalm av å tenke på det, og jeg får sånne lyder oppi hodet av en mann som sier ekle sex-ord.. Sånn som: Å det er så deilig, runk meg, pul meg osv. Samme stemme kaller meg ekle ting, sier ting jeg skal gjøre med han og sånn. Jeg får disse lydene i hodet ofte. Også når jeg sover. Det har blitt sånn at jeg synes det er ekkelt å være uten klær, og ekkelt å se på kroppen min uten klær. Blir nesten kvalm av meg selv.

Hva er i veien med meg? Jeg er jo blitt 24 år og er fortsatt jomfru. Føler meg alene i hele verden. Også er det jo så mye snakk om hvor deilig det er å ha sex. Men jeg er redd, og orker ikke tanken.

Kommer jeg noen gang til å ha sex? Ha kjæreste?
Går det an å leve et liv uten?
Er jeg veldig unormal? Det føles iallefall sånn..

Jeg føler meg dum. At jeg ikke strekker til. Jeg synes tankene mine er skumle, og det samme med lydene oppi hodet. Noen netter er det nesten som jeg blir voldtatt, bare at ingen rører meg. Jeg blir voldtatt i hodet. Ser bilder, hører lyder, stemmer. Alltid den ekle mannestemmen. Jeg ligger våken mange netter. Sover dårlig. Er mye sliten og lei. Sliten av å alltid føle meg annerledes uansett hva jeg gjør og ikke gjør. Jeg er ikke ute og fester sammen med resten av klassekameratene mine, jeg drikker ikke alkohol, er et soleklart A-menneske + en haug av andre ting. Og jeg synes det er lettere å forholde meg til dyr enn mennesker.

De kaller meg for skolelys, nerd. De sier at jeg står i veien. Det sier de hele tiden. Akuratt som at jeg tilfeldigvis står et sted, også kommer de bort til meg, drar meg til side, og sier at jeg sto i veien. Over alt hvor jeg går og står er jeg i veien. Folk snur seg vekk når jeg kommer. De ler og peker. Baksnakker, og sender ut rykter om meg som ikke er sanne. De skriver ekle ting om meg på Facebook, selv om jeg ikke er på Facebook en gang. Går bak ryggen min.

Jeg føler meg så svak, liten og alene. Jeg har ingen menneskevenner. Ingen kontakt med noe som kalles slekt eller familie. Ingen støtte. Og jeg føler meg for svak til å takle hverdagen alene.

Hva er det jeg gjør galt? Hvorfor er det aldri noen som stiller opp for meg? Hvorfor svikter alle?

Og jeg tør ikke ta tak i ting alene. Har ikke styrke nok igjen. Så hva er igjen da?

Jeg er glad i dyr, og de er glad i meg. Dyrene liker meg iallefall. Jeg har en nydelig hund som jeg tok inn på omplassering. Da var hun som en redd og skjelvende ball. Stolte ikke på noen, og gjemte seg hele tiden. Hun var oppvokst i et hjem med dyremishandling. Nå har jeg hatt henne i 1 år, og hun klarer seg bedre og bedre. Hun er trygg og rolig. Hun har det bra nå. Jeg er så glad for å kjenne litt på det at jeg er nyttig til noe. At jeg kan hjelpe. At det er noe mening med noe. Det er så godt å komme hjem til et vennlig blikk, når alle der ute bare ser bort og snur seg vekk.

Jeg tenkte kanskje, og hadde et lite håp om at ting skulle bli bedre i voksenverdenen. Når jeg kom meg ut av grunnskolen og VGS. Men det er ingen i voksenverdenen som liker meg heller. På studiet jeg går på er det flest folk fra min alder og opp til 32. Så de er jo voksne alle sammen. Inkludert meg. Men hvorfor er jeg den eneste de ikke liker? Bare meg?

Jeg skjønner ikke hva som har gått så skrekkelig galt..
Hva gjør jeg med lydene i hodet? Går de bort noen gang? Hva skjer med hodet mitt?
Hva er galt med meg?
Fortjener jeg å ha det så vondt som jeg har det?
Finnes det i det hele tatt noen i verden, som liker meg? Og som vil like meg?
Er det noe mening med noe?

Det føles som om jeg blir torturert innvendig!

Nå har jeg skrevet om mye rart. Jeg trenger råd, eller iallefall noen ord fra noen. Noen mennesker. Siden dere verken kan se eller høre meg, så kan jeg heller ikke se dere snu dere vekk. Så da tør jeg å spørre, for da slipper jeg å bekymre meg for om dere liker meg eller ikke.

Hilsen ensom jente24

(Psykisk helse, Seksuelle problemer)

Svar:

Hei

Det er mange som har et vanskelig forhold til sex, og det er mange som pga. dette unngår situasjoner hvor sex kan bli et tema. Du skriver her at du synes sex høre ekkelt og skummelt ut, og siden du aldri har hatt sex så kan jeg godt forstå at du opplever det slik. For det tror jeg vi alle gjør! De fleste som ikke har hatt sex tenker nok ikke på det som noe ekkelt men de tenker i hvertfall at det er skummelt. At du tenker på det som ekkelt kan ha flere årsaker, men ut fra det du forteller om deg selv her så tenker i hvertfall jeg at det handler om at du pr i dag har en ide om at den du har sex med kommer til å snakke mye til deg under akten og kalle deg ekle ting. Dette tror jeg ikke du skal bekymre deg for! Slike scenario som du beskriver her tenker jeg skjer veldig sjeldent og kanskje noe som er mer vanlig i pornofilmer enn i virkeligheten. Jeg tenker også at du, sammen men en framtidig kjæreste/sexpartner, selv kan bestemme hva du vil og ikke vil i forhold til sex. Det er vanlig at man sammen finner ut hvordan man skal ha det i et forhold, og dette gjelder også i forhold til sex.

Det er ikke noe galt med deg! Du er redd og synes sex er skummelt og det tror jeg er fordi du har skapt deg mange katastrofebilder i ditt hodet om hvordan (hvor fælt) sex kommer til å bli. Du er derfor redd for å ha sex og du unngår kanskje muligheter for sex pga. denne angsten. Denne unngåelsen gjør at du aldri får korrigert dine angsttanker og angsten din for sex opprettholdes. Jeg er sikker på at du etterhvert vil komme til å få deg en kjæreste og ha sex, men det er ikke slik at du MÅ ha sex for å ha et liv. Men jeg tror at du har behov for en slik intimitet, og jeg synes derfor du bør snakke med noen "face to face" om dette.

Jeg tror også at ditt kompliserte/angstfylte forhold til sex har sammenheng med dine negative tanker om deg selv og det du beskriver å slite med av devaluerende stemmer og ekle bilder i hodet. Jeg vet ikke så mye om deg men jeg tror du sliter med lav selvfølelse (mange negative tanker om deg selv). Du skriver her at du opplever at alle mennesker svikter deg, at de sier til deg at du står i veien og at andre baksnakker deg og setter ut rykter om deg. Du stiller her spørsmål om hva du gjør galt og hvorfor det er slik at andre svikter deg/ikke stiller opp for deg. Uten å kjenne mye til deg er det vanskelig å svare på alt dette. Det kan tenkes at det faktisk er slik at andre behandler deg dårlig, men det kan også tenkes at du pga. dine negative tanker om deg selv er veldig redd for at andre skal tenke det samme om deg som det du gjør, og at du derfor er veldig sensitiv og overfortolker signaler fra andre i retning av at de ikke liker deg og baksnakker deg.

Jeg vet ikke hvorfor du har stemmer i hodet eller hva disse handler om. Det kan være flere årsaker til stemmehøring, og for å finne ut hva de handler om for deg og få hjelp slik at de går bort så må du snakke med noen om det du sliter med. Dette mediet er ikke egnet for utredning. Mitt råd er derfor at du snakker med fastlegen din. Vis gjerne legen det du har skrevet her til oss i klara-klok. Hvem som er legen din finner du ut på denne linken www.helfo.no.

Selv om jeg ikke kan gi deg et svar på hvorfor du hører stemmer og lyder, så tenker jeg at du i dag sliter med mange negative tanker om deg selv (det som kalles lav selvfølelse). Disse kan komme av en depressiv tilstand da det i slike tilstander er vanlig at selvfølelse og selvtilliten blir mindre og skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse kommer lett i mange sammenhenger. Dette gjør at du tenker veldig negativt og nedvurderende om deg selv. Da kommer selvbebreidelser og skyldfølelse og tanker om at du er mindre verd enn andre eller at det er noe galt med deg og at du ikke ser så bra ut som andre eller at du ikke er så flink som andre eller at du ikke er noe interessant å være sammen med. Tankene kretser ofte omkring negative og triste ting som gjør deg mer og mer nedstemt. Det er viktig at du husker at det er den nedstemte tilstanden din som fører til negative tanker hos deg. Når du blir kvitt depresjonen, blir du også kvitt de fleste destruktive tanker.

Jeg kan og har forsøkt å gi deg noen svar her, men jeg kan desverre ikke hjelpe deg med det du sliter med. For at du skal få den hjelpen som jeg her leser at du absolutt har behov for så MÅ du snakke med noen "face to face", og jeg håper og anbefaler at du "tvinger" deg til å gjøre akkurat dette! Legen din vil ta deg på alvor og vil kunne henvise deg til behandling hos en psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for det. Men ut fra det du skriver om deg selv her så tenker jeg at du har behov for slike samtaler og hjelp!

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og jeg håper at du tar deg selv på alvor og skaffer deg hjelp. Dersom du synes det er vanskelig å snakke om alt du sliter med så vil jeg anbefale deg å vise legen din det. Du trenger ikke ta tak i ting alene dersom du skaffer deg hjelp!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake

Spørsmål:

Svar:

Lignende spørsmål