Dette spørsmålet ble stilt 8.5.2011 og ble besvart 13.5.2011.

Spørsmål:

Hei! 17år gutt. Har aldri skrevet på denne siden før så er litt usikker på hvordan jeg skal utrykke meg, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Jeg sliter med deprisjon(hatt de sånn i 6mnd) og ver rett og slett ikke hva jeg skal gjøre av meg.

Jeg møtte ei jente på skulen endag, hun hadde vell egentlig altid gått der, men jeg hadde aldri lagt skikkerlig merke til hun. Dagene gikk og jeg fikk mer og mer kontakt med hun. Vi begynt etterhvert å småflørte og etter noen uker merket jeg følelsene i meg begynte å blomstre. Vi snakket ofte på tlf, og tekstet ganske mye.

Hun begynte å rote med noen på en fest vi var på, hun ignorerte meg fullstending, og jeg fikk intrykk at hun bare ville vere venner. Jeg begynte å drikke, har egentlig aldri drukke så masse som den gang. Etter den dagen fortalte jeg hvordan jeg følte det for hun. Hun sa at hun ikke viste noe om hvordan jeg følte de, og beklaget inderlig. Vi arrangerte et møte med meg. Jeg kysset henne og hun tilbake.

I mange uker gjentok dette seg. Jeg fikk sinnsyk god kontakt med hun, og var blitt veldig "beruset" på følelser.

Vi var på en anna fest ilag, og hun begynte å snakke med samme typen. Jeg prøvde å holde en posetiv innstilling ,men dette ble veldig vanskelig med alcoholen jeg hadde konsumert. Jeg begynte å drikke tung igjen og ble til sist kastet ut.

Vi kranglet lenge, men besteme oss for å prøve på nytt.. Vi var tilbake på sporet. Jeg bestemte meg for å få ut fingeren, jeg spurte om hun ville vere jenta mi. Hun mumlet et "nei" latmed nokke anna bullshit som jeg virkelig ikke hang meg opp i.

Jeg har hatt en liten fortid med rusmidler, og etter denne hendelsen begynte jeg å røyke marihuana til hverdags. og drikke tungt på helgene, selvom dette var en vane jeg hadde sluttet med. Jeg var fortsatt lattmed hun på helgene, men aldri alene, hun hadde altid med veninner og bedde meg ofte om å invitere med andre venner, vist vi skulle vere ilag. Dette har pågått så i noen mnder. Jeg har bare lyst å ruse meg heile tiden for å glemme livet mitt. Har også vurdert selvmord mange ganger, selvom jeg vet jeg er altfor feig til å gjør det. Jeg har bedd hun om å ikke snakke med meg mer, og forklart alt.

Jeg har hatt mange kjærester og utallelige historier, jeg har kanskje vert deprimert 2 uker toppen, og komt over det. Jeg kan ikke huske å ha vært så ødelagt så lenge. Dette har pågått i et halvt år. Jeg har vurdert å skifte skole, men har dessverre allerede søkt på samme skole.

Spørsmålet mitt er vell
Hva faen skal jeg gjøre?
Å ty til marihuana og alcohol hjelper meg ikke i lengden.
(redigert)

Svar:

Hei gutt 17!

Det høres ut som du har det vanskelig nå og at du ikke takler dine følelser og tanker på noen god måte. Det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara Klok og søker råd og veileding.

Uten å ha hatt deg til samtaler og utredning så er det selvfølgelig vanskelig for meg å si noe med 100% sikkerhet om hva du sliter med. Det kan rett og slett bare være at du er nedstemt pga. tilværelsen din er vanskelig nå og at du har mange sterke følelser knyttet til denne jenta som det kan være vanskelig å vite hvordan man skal takle. Du beskriver samtidig en del tanker og syn på livet som har veldig negativt innhold og derfor kan det være greit at jeg skrive litt om blant annet depresjon for å se om du kan kjenne deg igjen i beskrivelsen. Nedenfor har jeg også skrevet litt om hva du burde gjøre hvis du er depressiv og noen praktiske tiltak som kan ha positiv effekt på din psykiske helse. Det høres ut som om du har mange tanker og følelser som man ikke burde holde for seg selv og det er derfor veldig bra at du søker hjelp.

Når vi er deprimerte kan ofte den logiske tankegangen vår være preget av en ond sirkel av negative automatiske tanker som det kan være vanskelig for oss å bryte ut av. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, økt isolasjon, gledesløshet og energitap som fører til tretthet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, tomhetsfølelse, selvmedlidenhet, mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og søvnforstyrrelse. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Det er vanlig at flere mennesker takler det på måter som er lite gunstige for en selv, som for eksempel krangling, isolasjon, selvskading eller trøstespising. Det er veldig vanlig at depresjonen går utover skolegang/jobb og ditt normale funksjonsnivå og sosiale evner.

Når man er deprimert kjennetegnes dette bl.a av at det er en konstant dårlig stemning i kroppen hele tiden, dag ut og dag inn, uke etter uke osv. Når man er fastlåst i en slik stemningstilstand, blir det gjerne slik at den deprimerte ikke klarer å slutte å snakke om og tenke på negative og håpløse ting i tilværelsen, enten det dreier seg om negative opplevelser i eget liv, negative nyheter på TV eller pessimistiske forventninger om fremtiden osv. Endeløse tankerekker om at " jeg orker ikke å prøve, for alt er egentlig bare håpløst og meningsløst og ødelagt uansett" osv.

Sånn er det når man sliter med for lavt stemningsleie. Man klarer ikke slutte å tenke negativt. Selv en bagatell kan da vippe deg av pinnen og utløse automatiske håpløshetstanker om at man er en udugelig person i en håpløs verden. Når man sliter med depresjon, lønner det seg derfor å beskrive livets utfordringer og sette ord på de følelsene og tankene man sliter med. Det er på den måten man får bearbeidet dem. For meg fremstår det som om du har behov for å få hjelp til å få litt perspektiv og hjelp til å få deg ut av den tankemodusen som du befinner deg i for tiden.

Det som nevnt tidligere vanskelig for meg å si noe med sikkerhet om dette her faktisk dreier seg om en depresjon eller om det kanskje kan være at du ikke takler vonde følelser og den sorgen du kjenner på i forbindelse med denne jenta. Det er selvfølgelig sårt å se at jenta man liker er sammen med en annen gutt enn deg, men slike følelser er selvfølgelig noe som går over selv om de er veldig vonde og intense. Forelskelse og de følelsene knyttet til dette er veldig sterke og intense og man kan av og til lytte mer til følelsene enn fornuften. Da er det greit å få hjelp av noen til å "sette deg tilbake i riktig spor" og klare å se ting fra et annet perspektiv. Kjærlighetssorg, avslag, skuffelser er vanskelig, men en viktig og naturlig del av livet. Livet blir aldri slik vi hadde forestilt oss og ofte får vi ikke det vi ønsker oss. Det dukker dog alltid opp nye muligheter og flotte mennesker. Det er vondt når de vonde følelsene står på, men vi vokser på å komme oss igjennom det og forhåpentligvis så har vi lært noe av det (enten om oss selv eller om mennesker og følelser). En del av det å vokse opp handler nettopp om at man må takle avvisninger og motgang. Det er sånn man vokser som person. Vi må falle for å lære hvordan vi skal reise oss igjen. Vi må med andre ord ha det vanskelig i perioder for å lære oss selv hvordan vi skal best mulig takle dette. Det er en stor verden med mange muligheter og fantastiske mennesker som venter deg.

Hvis det er slik at du bare ruser deg og ønsker å ta live ditt så ville jeg anbefalt deg å kontakte din fastlege og fortelle om dine plager. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og henvise deg til en passende instans som f.eks. en psykolog, hvis dette er noe du kunne tenke deg. Jeg pleier å legge vekt på at når man er hos fastlegen sin så er det veldig viktig at man er 100% åpen om hvordan man har det og ikke tilbakeholder viktig informasjon om seg selv. Jo mer man forteller, jo lettere vil det være å sette seg inni situasjonen din og tilpasse behandlingen etter dine behov.

Når det gjelder praktiske råd for hvordan man kan prøve å komme ut av en vanskelig periode på egenhånd så eksisterer det et par råd. Det ene er å være i fysisk aktivitet. Det trenger ikke å innebære lange treningsøkter, men å få tatt seg noen daglige gåturer på rundt 45 minutter eller korte treningsøkter hjemme hver dag vil kunne hjelpe deg. Har du mulighet til å trene mer så er selvfølgelig dette en fordel. Det viktigste er å få gode rutiner inn i livet ditt. Ved siden av trening gjelder dette også søvn og matinntak. Dårlig søvn kan ha en sterk påvirkning på humøret og mange mennesker som sliter med depresjon har ofte snudd døgnet på hodet. Det blir viktig å få lagt seg en stund før midnatt og komme seg opp til rimelig tid om morgenen. For å sikre seg god søvn er det viktig at man ikke sover på dagen, har frisk luft på rommet, ikke drikker kaffe/te eller røyker sigaretter kort tid før du sovner, at du tar deg et bad/dusj før du legger deg (varmt vann på hode, nakke og skuldre da dette er veldig typiske spenningssmerter ved psykiske lidelser), tar deg en liten matbit en time før du legger deg. Fysisk helse henger sammen med psykisk helse. Sundt kosthold har også en positiv effekt. Hold deg unna ferdigmat/hurtigmat og pass på at du får i deg de viktige næringsstoffene. Sundt kosthold er ikke dyrt, det krever bare litt mer tid til matlaging og at man spiser mat som kanskje ikke er så spennende. Å si at man har lite energi til å lage sunn mat blir å fortsette den onde sirkelen. Sunn mat vil gi deg mer energi og vil dermed gi deg mer overskudd til å bruke mer tid på å lage sunn og god mat, men det blir opp til deg å starte med den gode sirkelen. Ingen andre kan gjøre dette for deg. Valget må finne sted i DEG først.Sosial aktivitet er også viktig. Meld deg også inn i en forening eller aktivitetslag hvor du har anledningen til å bli kjent med andre. Hold kontakt med familie og andre bekjente også! Du må med andre ord tvinge deg selv til å trene når du ikke orker å trene og du må tvinge deg selv til å være sosial de gangene du bare ønsker å være alene. Klarer du å gjennomføre disse rådene er jeg sikker på at du vil merke en gradvis bedring.

Det er kjempebra at du innser at alkohol og marijuana ikke hjelper deg. Dette er et godt utgangspunkt for å endre sin livsstil og begynne å jobbe med du sliter med. Dette er jeg helt enig i. Faktisk kan det være med på at man gjør og sier ting man kan angre på i ettertid, samtidig som det bare gjør din fysiske og psykiske helse dårligere for hver dag. Siden du nevner marijuana så kan det være greit å skrive litt om rusmidler og langtidsskade-effekter. Cannabis er en gruppe planter som inneholder den psykoaktive stoffet tetrahydrocannabinol (THC). De vanligste formene er hasjisj, marihuana og cannabisolje. Det er THC som sørger for mesteparten av rusen, ved å narre hjernen til å slippe ut stoffet dopamin som først lager en fin følelse av velbehag. Mange mennesker gjør den feilen at de bruker rus som en flukt fra det som er vanskelig, men det blir som strutsen som stikker hodet i sanden når den blir redd. Problemet forsvinner ikke, men bare lukker øynene for den en kort periode før man blir møtt med realiteten igjen, og som regel så kan problemene bli eller oppleves som verre etter slik rusmisbruk og utsettelsesatferd.

Dette rusmiddelet trenger selvfølgelig ikke å være det som har utløst din nedstemthet, men i enkelte tilfeller kan dette stoffet faktisk være med på å sette i gang depresjoner. I andre tilfeller derimot kan folk ha røkt cannabis en stund uten å bli deprimerte, men cannabisbruken har vedlikeholdt og/eller forsterket depresjonen når den først har dukket opp! En vanlig bivirkning av langvarig bruk av cannabisstoffer er det såkalte demotivasjonssyndromet. Man klarer ikke å motivere seg til å satse på nesten noe som helst, og takler ikke motstand. Syndromet utvikles særlig hos unge individer. De blir apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer. Det er heller ikke uvanlig at cannabisbruk kan demme opp for underliggende depresjon. Hasjmisbruk har også vist seg å kan ha en sterk innvirkning på angst.

En bok jeg vil anbefale deg er "Lykketyvene" av Torkil Berge og Arne Repål. Boka forklarer hva som er kjennetegn på og årsaker til depresjoner, forklarer hvordan man kan komme ut av depresjoner, hvilken rolle familien kan spille og ser på hvilke medikamenter som fins. Boka er skrevet for dem som ønsker kunnskap om hvordan depresjoner kan overkommes, både personer som har perioder med depresjoner, venner, pårørende, fagfolk og behandlere. Alternativt kan du lese "Tenk deg glad" av David D. Burns.

Husk at når du har det vanskelig så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Håper dette var til hjelp for deg! Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake