Dette spørsmålet ble stilt 26.5.2011 og ble besvart 30.5.2011.

Spørsmål:

Hei, er en gutt på 22 år, har slitt med rus di siste årene, men er nå rusfri, har vært rusfri i flere mnd og sluttet med rus av den grunn at jeg var DRITTLEI av det, og nå er jeg helt over det, har ingen abstinenser eller sug og har absolutt ikke lyst å tilbake, og det fryder meg..
Men det kjipe er jo når man har kommet så langt, og jobbet SÅ hardt med dette, så sitter man igjen med ettervirkningene som jeg velger å kalle det.. blandt annet angst, som er det værste for meg nå..

Føler jeg ikke har angst i alle situasjoner for å si det sånn, kun når jeg skal treffe personer alene, liksom bare meg og en annen person, blir helt stammete, svetter, vet ikke hva jeg skal si og det blir en pinlig stillet..
Kan godt gå ut i grupper med kjente og ta bussen, gå en tur i byen og gå med bestevenner osv. men ikke med folk jeg ikke kjenner så veldig godt, spesielt alene med en person som sagt..

så mitt spørsmål er, har dudere en veiledning eller tips for å få kurert dette ? går til en psykolog som jeg forstår veldig lite av, og hanhun sier til meg at jeg skal bare gå imot det angsten min sier, men det klarer jeg ikke.. har bare lyst å gå å gjemme meg i skogen om jeg prøver på det..

Takk!

Innsendt av gutt 22 år

Svar:

Hei gutt på 22 år.

Gratulerer med at du klart å gjøre deg selv rusfri! Det står det respekt av!

Når det gjelder konkrete råd i forhold til angst, så har din psykolog helt rett i at det er viktig at en utfordrer seg selv på det en er redd for. Det er flott å høre at din sosiale angst ikke gjelder alle sosiale forhold. Du klarer mange slike sosiale settinger helt flott, men du sliter med å skulle være alene sammen med èn annen person. Det handler kanskje om at du da forventer mer av deg selv? At du må yte mer, være mer tilstede, stille de riktige spørsmålene, holde samtalen i gang selv osv.? I så måte er det viktig at du korrigerer på dette synet. Hvis du er sammen med en annen person, og du ikke kjenner denne spesielt godt, så er det faktisk helt naturlig å føle seg stresset eller engstelig. Det er neste mer unaturlig at en slapper helt av i en slik situasjon. Noen klarer selvsagt å være gode på småprat osv. med fremmede eller halv-fremmede mennesker, men svært mange synes at dette kan være angstskapende. Jeg tenker at du må tillate deg å ha naturlig engstelighet i en slik situasjon.

Jeg får ikke helt tak i hvor stort dette problemet egentlig er for deg. Hvis dette hemmer deg i din daglige livsutfoldelse, så vil jeg råde deg til å diskutere dette mer med din psykolog. Hvis du synes at psykologen gir deg utydelige råd i så måte, så vil jeg be deg om å være tydelig til din psykolog på at du ikke forstår hva han eller hun mener. Dette kan også være med på å gjøre at du selv klarer å tydeliggjøre hva disse problemstillingene egentlig handler om, noe som igjen kan gjøre det lettere for deg å finne en løsning.

Du har åpenbart gjennomført samtaler med en eller flere personer ut fra det du beskriver, siden du kan beskrive hvordan symptomer på angst som i disse tilfellene dukker opp. Det betyr også at du har tillatt deg å utsette deg for slikt stress. Jeg tenker som sagt at det er viktig at du gjør dette videre framover. Kanskje kan du til og med strekke deg så langt at du kan si til den andre at du faktisk synes at slike situasjoner er vanskelige, og det i seg selv kan faktisk være med på å gjøre at angstfølelsen synker? Dette handler nok mest om hvor trygg du klarer å føle deg på den andre personen. Jeg tenker uansett at dette er noe du kan ha i bakhodet. Det å sette ord på angst i slike situasjoner er noe som hjelper mange til at angsten går ned. Kanskje den andre personen faktisk også opplever dette ubehagelig, og det kan i så måte hjelpe begge to? Dette er det til syvende og sist bare du selv som kan avgjøre for din egen del, men du kan i alle fall tenke igjennom det.

Jeg råder deg som sagt til å ta dette opp med den psykologen som du går til, og som også kjenner deg bedre, da det er lettere å gi konkrete råd til en person som en kjenner. Råd her på denne siden vil lett bli altfor generelle til at det hjelper deg i å skape en nødvendig endring i deg selv og din tenkning.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake