Dette spørsmålet ble stilt 18.9.2011 og ble besvart 20.9.2011.

Spørsmål:

Hei, jeg er ei jente på 24 år. Livet mitt har alltid vært litt trøblete. Det hele startet da jeg ble født!! Jeg har, under hele oppveksten og frem til i dag, vært utsatt for seksuelle overgrep og vold. Det er to i nær familie som har stått for overgrepene. Jeg har heller ikke kunne fått noen hjelp av mamma for hun har alltid vært ruset (piller+alkohol). Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg gikk ute alene på natten langs gatene da jeg var liten for å lete etter henne, jeg var redd hun hadde blandet feil eller drukket alt for mye. Jeg bare måtte finne henne!

Jeg har for det meste klart meg helt alene, og klart meg gjennom livet med en enkel tanke: i morgen kommer en ny dag! Jeg må bare først komme meg gjennom natta.

I dag derimot, fungerer ikke lenger den tanken som en gang var så effektiv. Jeg sliter mye i hverdagen og vet ikke hvordan jeg skal overleve livet rett og slett. Jeg hjemsøkes av min fortid og har enda ikke funnet noen god måte å håndtere alt det vonde på. Jeg går riktignok til en psykolog, men det er bare en til to dager i uken. Jeg kommer svært godt overens med henne og har gått der i flere år. Hun har skiftet jobb et par ganger og jeg har da "blitt med i flyttingen". Desverre har jeg blitt endel svakere den siste tiden, og fordi alt er så vondt har jeg tatt en del amfetamin. Det er den eneste måten jeg klarer å bedøve meg selv på, jeg vet at det er galt, dumt og alt det der, men jeg takler ikke livet!! Det er så smertefult å hele tiden kjenne traumene på kroppen, alle stemmene i hodet som drar meg i alle retninger, minnene som danser over netthinnen, alt jeg gjør uten å huske det, kaoset ol. Amfetamin er den eneste løsningen for meg! Og her kommer jeg til spørsmålet mitt; jeg klarer ikke lenger gå en dag uten å bruke det, jeg klarer ikke gå til psykologen min uten å bruke det. De to siste gangene har jeg uteblitt pga jeg ikke har vært nykter. Jeg torde rett og slett ikke gå i redsel for at hun skulle merke det. Jeg føler meg så mindreverdig fordi jeg har gitt etter for dop. Jeg er svak! Jeg har en time i slutten av neste uke, jeg vet jeg ikke klarer å komme uten å ta noe først, tror du jeg vil bli kastet ut av terapien dersom hun merker det? Det er det jeg er redd for, det ville betydd undergang for min del.

Jeg er så redd for livet! :(

Innsendt av jente 24 år
(redigert)

Svar:

Hei jente på 24 år.

Jeg råder deg på det sterkeste til å være ærlig til din psykolog om at du bruker Amfetamin daglig. Det at du bruker dette stoffet hjelper deg ikke i din egen selvutvikling. Du skriver at dette får deg til å legge vekk problemstillingene som du sliter med, men samtidig gjør dette også at du ikke får jobbet med disse problemene. Kanskje du og psykologen sammen kan søke deg til en annen form for behandling, hvor du får hjelp til å bli nykter i tillegg? En avdeling for kombinasjonsbehandling for personer som sliter med både rus og psykiske problemer? Det finnes en del slike avdelinger rundt om i dette landet, og din psykolog kjenner nok til hvordan et slikt tilbud er i din region.

Slik du går fram nå, vil ikke samtalene hjelpe deg. Ved å være ruset, får du ikke til å jobbe med de grunnleggende problemstillingene som er årsaken til at du har det vanskelig. Det legger bare et lokk på vanskelighetene og du kommer ikke videre. Å tillate deg selv å bli rusfri i et trygt miljø ved en avdeling som har erfaring med å jobbe med personer som sliter med slik problematikk som du beskriver, kan være et godt tilbud for deg. Du kan opprettholde kontakten med din psykolog under en slik innleggelse også, og muligens kan du også fortsette i samtaleterapi hos henne i etterkant. Dette er det bare psykologen selv som kan avgjøre.

Jeg råder deg som sagt til å ta opp dette med din psykolog slik at dere kan ha en åpen og ærlig kontakt. Kanskje blir psykologen skuffet over at du ikke har sagt det tidligere? Det er i så fall ikke et stort problem. Det er deg selv du lurer ved å bruke rusmidler, og ikke psykologen. Dette vil jeg helt klart tro at din psykolog også vil tenke. Å komme deg videre slik at du kan få lagt bak deg noen av de traumene som du har fra din oppvekst, er i alle fall noe du kan få til hvis du får et tilbud hvor du kan blir fri for rus. Ved å være ruset, får du ikke tak i dine egne problemstillinger på en hensiktsmessig måte. Du er klar over dette selv, men du opplever at du ikke får til å slutte med stoff. Mitt råd er derfor at du tar dette opp med din psykolog slik at dere sammen kan vurdere hvilket tilbud som kan være egnet for deg. For at du selv skal komme deg videre i din egen selvutvikling. Selv om du har mange vanskelige og traumatiske erfaringer bak deg, så betyr ikke det at det er umulig at du skal få til å komme deg videre likevel!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake