Dette spørsmålet ble stilt 23.5.2011 og ble besvart 28.5.2011.

Spørsmål:

Etter å ha slitt med depresjon i 2-3 år, gått til psykolog og gått på antidepressiva en tid, har jeg endelig(?) blitt 18. Sliter med å holde humøret oppe gjennom de sosiale kveldene. Og all slitingen har ført til at jeg har gått over til å innta store mengder alkohol hver helg og hver gang jeg har mulighet.. Å skape et falskt humør har vært vanskelig, mens ved å drikke, merker jeg at jeg greier å komme i et ekte humør. Men det merkes på lommeboka.. At det skal koste 800 kroner bare for å komme i humør et par kvelder i uka, er for galt. Og nå har det gått over til at jeg ikke greier å kontrollere inntaket. Jeg drikker meg drita på under 1 time, det er rett og slett helt for jævlig. Kamerater blir nesten redde for meg fordi jeg drikker meg sørpa full hver bidige helg.. Og folk har begynt å kommentere det. Jeg sliter også mye med selvmordstanker som bare blir verre og verre. Jeg skal snakke med psykologen om frivillig innleggelse førstkommende samtale, men jeg lurte på hva som skjer ved tanke på omverdenen, eksamener og slikt hvis jeg blir innlagt? Jeg føler jeg er en fare for meg selv både ved selvmordstankene og all drikkinga. Har utallige sår rundt forbi etter harde helger.
Hvordan foregår frivillig innleggelse egentlig?

Innsendt av gutt 18 år

Svar:

Når du er beruset av alkohol er du ikke i "ekte humør" tvert i mot er du i et falskt og tilslørt humør. Du forholder deg da til en verden som blir sett gjennom

berusede øyne og er ikke representativt for hvordan livet egentlig er. Ja, det kan virke som en god følelse å være beruset, men det er egentlig bare en midlertidig utsettelse av de virkelige problemene og med en gang ruser forsvinner fra kroppen så blir man nødt til å forholde seg til virkeligheten igjen. Faktisk så er det slik at man kan få det verre i det virkelige liv hvis man ruse seg og utsetter å forholde seg til den vanskelige virkeligheten. Alle former for rusmidler er en flukt fra virkeligheten.

Det høres ut som en veldig god ide at du velger å innlegge deg for dette problemet, for det er tydelig at det har gått for langt og at du har mistet kontroll over ditt rusinntak. Det er trygt å si at du har fått et rusmisbruk. Det er ikke uvanlig at dette eksisterer sammen med psykiske lidelser, men det er veldig viktig å vite at dette som regel gjør det vanskeligere å takle sine psykiske problemer hvis man i tillegg har et rusproblem. Hva som skjer i forhold til eksamener og resten av omverdenen vil kunne løse seg. Flere behandlingsplasser er flinke til å tilpasse seg slik at det ikke går utover brukernes utdannelse. Ja, man vil bli mer avskjermet fra det sosial livet mens man oppholder seg på behandlingsinstitusjonen, men dette er også en viktig del av behandlingen. At man skjermes fra de faktorene som kan hagjort det vanskelig å takle det som var vondt i livet og heller ty til en flaske med sprit istedenfor. Man trenger tid og rom for refleksjon og selvinnsikt hvis man både skal jobbe med ens depresjon, ens rusproblemer og hvordan dette henger sammen. Det er tydelig at et mer intenst og oppfølgende behandlingsprogram er det som er riktig for deg nå.

Det er derfor veldig hyggelig å lese at du tar dette modne og gode valget. Det vil by på utfordringer, men det vil være den beste investeringen du gjør i ditt liv.

Du spør om hvordan frivillig innleggelse foregår. For å bli innlagt på frivillig basis, må selvfølgelig pasienten godta de behandlingsvilkårene som behandlingsstedet kan tilby. Pasienten må også regnes som samtykkekompetent. Normalt skjer en innleggelse ved at psykologen eller legen til pasienten skriver en henvisning til behandlingsstedet. Både henvisningen og pasienten vil bli vurdert i forhold til om det hensiktsmessig å ha pasienten til døgnopphold. For å få plass på en slikt institusjon/behandlingsplass så må personen være i en slik tilstand at personen trenger miljøobservasjoner og pleie for å kunne komme seg igjennom en vanskelig periode.

En frivillig innleggelse ved en avdeling som jobber i psykisk helsevern, har ofte en helt annen måte å jobbe på. Det handler om å ha en planlagt innleggelse, hvor både behandlingsmål og opplegg kan tilrettelegges på en helt annen måte enn ved tvang. De som har behov for innleggelse, har godt av å være innlagt. Å være innlagt på tvang handler om en helt annen problematikk enn hvis en er frivillig innlagt. Innleggelser på tvang kan vare fra et døgn til flere uker eller måneder. Å være innlagt ut fra frivillighet kan strekke seg over noen uker til flere måneder. Dette vil være avhengig av hva problemet er, og hvor godt personen klarer å nyttiggjøre seg den behandlingen som tilrettelegges. Å være innlagt frivillig, er ofte et stort pluss da dette viser at personen er motivert til å jobbe med seg selv, og det skjer blant annet ut fra personens eget ønske. Det at du skriver deg selv frivillig inn på en institusjon vil også gi deg en større følelse av kontroll siden det har skjedd på dine premisser og når det er på eget initiativ så vil også motivasjonen for å motta behandlingen på en slik institusjon være styrket.

Ønsker deg lykke til med behandlingen.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake