Dette spørsmålet ble stilt 16.1.2012 og ble besvart 23.1.2012.
Spørsmål:
hei, i begynnelsen av sommeren i fjor flyttet mamma og pappa fra hverandre, mindt i eksamenstiden min + jeg hadde en krevende kjæreste som jeg gjorde det slutt med etterhvert. mamma flyttet rett i nærheten av huset vi bodde i, og pappa i en leilighet en annen plass.
Jeg ville heller bo hos mamma, men huset hennes hadde ikke soverom til meg, og hos pappa fikk jeg et enormt soverom så flyttet da til han. Han er grei, men er liksom ikke der for deg, imotsetning til mamma, som alltid gjør alt for meg og søsknene mine. dessuten krever han månedtlig betaling av meg...
menmen, i sommerferien etter å ha flyttet inn var alt greit, bor nå veldig sentralt, stort og flott rom så gjorde at folk likte å besøke meg. Ting var veldig flott. Hver eneste dag skjedde det noe kjekt, så kom høsten og det fortsatte slik, men litt etterhvert så dabbet det av... har mistet flere av vennene mine + venner fra klassen (begynte som lærling i høst) og føler meg egentlig litt ensom. Har også fått noen nye venner, men likevel føler jeg meg ensom, ikke alltid, men av og til.
Før jeg flyttet og hele familien var samlet i et hus var bodde alle de eldste og nærmeste vennene like ved, og de stakk alltid innom, og de dagene jeg ikke var med folk gikk det egentlig ganske greit, med tanke på at familien min var der :)
men nå er det så stille og tomt... faren min er der om ettermiddagene, men han er kjedelig og det går ikke an å ha en personlig samtale, slik jeg kan med min mor.
har ikke samme kontakt med mine nærmeste venner som før, kan egentlig forstå det litt, med tanke på at jeg må kjøre og besøke de eller hente dem og de er egentlig litt kjedelige å være med..
Ikke før, da var vi liksom samlet hele denne vennegjengen, hele tiden. hos meg, hos dem.
Ting har blitt bedre, men også litt verre. jeg savner sykt det gamle huset og tanken på at familien var bare i etasjen under, og vennene kom innom hele tiden.
nå føler jeg meg ensom med en gang besøket går eller jeg kommer hjem fra besøk. savner også sommeren, da alle kom til meg.
Beklager hvis det ble litt langt og kanskje litt repeterende, men jeg savner flere folk og slik det var for et år siden.
Vi gjorde ikke så mye spessielt, vi såg på film, spilte data/ps3, hørte på musikk, pratet og var ute og fant på noe.
forslag til noe jeg kan gjøre? humøret er så mye opp og ned hele tiden.. Har jo en god del venner, flere nære også, men klarer likevel ikke å bli kvitt følelsen av å være litt ensom...
(btw, angrer ikke på at jeg slo opp med kjæresten)
Hilsen gutt 18
(Ensomhet)Svar:
Hei
Jeg syns du skal prate med moren din om dette. Det kan være at du kan bo hos henne evt?
Det er et stykke til dine venner som du hadde før, så det å bo nært dem vil kunne endre på hverdagen din. Samtidig er det en stund siden de gikk ut og inn av huset deres og det er ikke sikkert det vil bli likedan om du flytter til din mor. Det er likevel mer liv der din mor er forstår jeg, at hun prater mer med deg og virkelig bryr seg.
Prat med moren din og fortell hvordan du har det. Hun vil kunne forstå deg, og dere to kan finne ut sammen hvordan dette kan gjøres.
Jeg kan forstå deg at du er ensom rett etter besøk hos deg eller hos andre. Du har det mye roligere hos din far enn du hadde det før, og du savner det familielivet dere hadde den gang. De siste vil du ikke kunne få igjen, men du kan få det annerledes enn nå.
Det høres ut som du mor er god å prate med, så sett deg ned og fortell akkurat hvordan du har det. Ønsker deg lykke til
Hilsen helsesøster
< Tilbake