Dette spørsmålet ble stilt 24.11.2011 og ble besvart 1.12.2011.

Spørsmål:

Jeg har følt meg veldig ensom i det siste. jeg liker virkelig ikke moren min, og faren min har funnet seg en ny dame som jeg heller ikke tåler. Så jeg hater å være hjemme.
På skolen har jeg jo venner, men jeg har ikke så mange og i det siste har jeg mistet mer og mer kontakt med dem. Klassen min er fæl og behandler meg som dritt. Guttene kaller meg ofte stygg, eller taper, fordi jeg ikke er ute på fester eller drikker noe. Men jeg blir liksom aldri invitert og det føles rart å spørre rundt ''er det noen fester i helga eller?'' og jeg vet uansett ikke hvem jeg skal spørre. Men jeg vil komme meg mer ut på fester, bare vet ikke helt hvordan.
Alt dette tilsammen gjør bare at jeg ikke egentlig vet helt hva jeg lever for lengre, var en stund jeg holdt på med selvskading veldig mye, klarte å holde meg unna i over et år men nå har jeg begynt igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og lurer på om det er verdt å holde ut eller om jeg bare skal ende det

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei.

Når det er slik at du er dypt fortvilet og opplever at livet ditt er vondt, vanskelig og umulig å forandre, så er det forståelig at du får selvmordstanker. Hvis livet ditt er altfor tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til hvordan situasjonen kan bli mer fredfull.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner.

For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Når du sliter så tungt som du gjør, så er det alvorlig og du trenger hjelp slik at du kan få det bedre og lettere. Det er slik at alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor er det beste rådet jeg kan gi deg at du skaffer deg hjelp og støtte til å forandre situasjonen slik at du kan i framtiden kan glede deg over livet og ha det bra. Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om selvmordstankene til en person du kan stole på.

For å få hjelp, kan du vise det du har skrevet her til en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver, fastlegen din eller en annen voksen du kan stole på. Du kan oppsøke Helsestasjon for ungdom. På Klara Klok ligger det en oversikt over alle landets helsestasjoner og der kan du finne den som er nærmest der du bor. Fastlegen finner du ved å gå inn på helfo.no. Legen kan hjelpe deg med det du sliter med eller legen kan finne fram til noen flere som kan hjelpe deg i tillegg.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig eller flaut å snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at familie, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som sagt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09–15. På nett: barneombudet.no

Kirkens SOS har en hjelpetelefon, men der koster det vanlige tellerskritt. De har også en gratis chat. Du kan lese mer om dettet på kirkens-sos.no

Hold ut! Skaff deg hjelp så kommer du til å få det bedre og lettere. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake