Dette spørsmålet ble stilt 14.1.2012 og ble besvart 20.1.2012.

Spørsmål:

Det har blitt veldig komplisert i det siste med venner ogsånn. Andre ting også men jeg kan ikke ta opp alt.. Så før hadde jeg mange venner, vi var en gjeng på barneskolen, alle jentene i klassen var venner. Når vi begynte på ungdomsskolen forandret alt seg, jeg og mine da to bestevenner ble en gjeng . Nå har ho begge fått nye venner og jeg har ingen venner lenger. Jeg har sluttet og bry meg om de, de vet jeg har det vondt men de bryr seg ikke. Jeg har lenge drømt om et liv uten noen venner , nÅr jeg nå har fått det vet jeg at det ikke er noe moro alikevel. Jeg har sosial angst og klarer ikke finne nye venner. Det er helt umulig, jeg er hjemme hver dag, alene. De gamle vennene mine sier jeg skal skaffe meg et liv ogsånn, de vet jeg sliter men bryr seg ikke. Jeg synes ikke de er verdt det mer.. Jeg har også en sånn greie med at søt skal være som før, så jeg gråter når ting forandrer seg brått . Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre på mandag, de jeg var med før har nå gitt meg bekreftelse på at vi ikke lenger er venner.. Jeg har ingen og være med i friminuttene lenger, jeg har aldri følt meg mer ensom før. Jeg er veldig snill mot folk med psykiske problemer ogsånn pga jeg har det selv. Hvordan kan menesker være så slemme? Jeg har fortalt dem hvordan jeg har det men de bare tarmdet som syting og klaging.. Jeg går i tiendeklasse, jeg har ikke snakka med noen i klassen på tre år, jeg tørr ikke pga angsten. Jeg vil endre meg, men jeg klarer det bare ikke. Når mamma finner ut at jeg ikke har venner lenger så blir ho sur. Ingen skjønner meg. Jeg har vel egentlig bidratt litt til dette selv ved og ungå dem, men det er fordi de ikke skjønner noe. Jeg har gått til sosionom før pga angsten, me jeg slutta pga jeg ble deprimert av og tenke på problemene. Jeg vil ikke begynne igjen, jeg skal aldri tilbake.. Hva skal jeg gjøre? Jeg har absolutt ingen venner nå..

Innsendt av jente 15 år
(redigert)

Svar:

Hei.
Selv om du ikke kan ta opp alt som er komplisert for deg, så er det viktig at du ser på sammenhenger og tenker helheten for din trivsel. Ofte er det slik at det ene kan påvirke det andre. Når det blir mye som oppleves som vanskelig, så kan det gi en opplevelse av kaos som i seg selv gjør at man mister troen på seg selv. Det å tenke gjennom hva som er ok og hva man vil skal være annerledes, kan være en god sortering. På den måten kan du også sortere hvem som kan være gode støttespillere for at du skal lykkes med å få tro på at du kan ha det fint sammen med andre og få gjort det som er viktig for deg.

Det er vondt å føle at ingen skjønner hvordan det er å være deg. Du var modig som har forsøkt å få hjelp hos sosionomen. Når du følte at ting ble vanskeligere når du snakket om det, så er det en vanlig reaksjon. Da er det viktig å fortsette med samtalene istedenfor å stoppe. Det kan virke lettere der å da å unngå det som er vanskelig, men det er å utfordre angsten som gir deg mulighet til å få det slik som du egentlig ønsker. Du trenger ikke å gå tilbake til denne sosionomen, men be om andre sin hjelp. Det kan gi en friskere start for deg. Be om hjelp. Du ønsker en forandring, så gi deg selv lov til å få hjelp til å lykkes med ditt mål.

Du er ikke alene selv om du ikke har venner å være sammen med akkurat nå. La de voksne rundt deg hjelpe deg med å få kontakt igjen. Lærer og helsesøstre er gode støttespillere i tillegg til foreldre. Nå må du si fra om hvor tøft dette er for deg slik at de kan hjelpe deg.  

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som sagt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09–15. På nett: barneombudet.no

 Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake