Dette spørsmålet ble stilt 13.1.2012 og ble besvart 19.1.2012.

Spørsmål:

Hei, jeg er ei jente på 21 år som har hatt en del ubehagelige opplevelser opp gjennom årene. Har desverre ikke turt å si ifra om disse tingene, men vil gjerne få det litt ut av hodet mitt nå og kanskje få litt tilbakemelding på det.

Jeg kan vel starte med da jeg gikk på barneskolen, her pleide jeg å leke sammen med tre jenter. Hun ene hadde bestandig en fast "lek" vi måtte leke, det innebærte at vi måtte legge oss på mage slik at hun kunne ligge oppå oss og gnikke seg. Jeg ante ikke hva som foregikk da, men syntes allikevel det virket veldig rart og litt ekkelt. En gang så jeg hun og en gutt simulere sex i friminuttet. Tror noen voksne kom inn og stanset det til slutt.

Samme gutten som hadde gjort dette hadde ADHD, han var veldig voldelig og brå, jeg var kjempe redd for han og fikk panikk hver gang jeg så han. Han truet meg og noen jenter med å slå oss hvis vi ikke la oss ned på gulvet og tok av oss klærne.Jeg var livredd, men klarte heldigvis å smette meg unna og løpe til noen voksne.

Så begynte jeg på ungdomsskolen og i løpet av en av de første dagene møtte jeg på denne gutten igjen. Jeg kjente panikken begynte å toppe seg, men heldigvis kom det en voksen og spurte hva som foregikk.

Jeg gikk også på en aktivitet på barneskolen. Instruktøren våres hadde også merkelig oppførsel til en voksen å være. Han var veldig morsom så alle barna ville ha en bit av han. Han pleide å kile oss og løpe etter oss, noe som vi syntes var veldig gøy. Mange av klassekameratene pleide å besøke han på fritiden, inkludert meg og min bestevenninne. Vi brukte alltid og få godteri og brus hos han også kilte han oss og ertet oss. En gang løp han og bestevenninnen min inn på soverommet hans, jeg gikk etter for å se hva som foregikk. Da så jeg at han lå over henne og hun hadde bitt han, hun var veldig oppskaket og sa til meg at vi måtte dra hjem. Etter dette dro vi ikke dit lenger. Som barn fikk jeg dårlig magefølelse av han, jeg syntes at måten han så på oss og kilte oss var feil. Nå når jeg tenker tilbake så virker det mer som om han flørtet.

Senere fikk jeg vite at politiet hadde hatt razzia hjemme hos han og funnet barneporno på datan hans, så han måtte i fengsel. Jeg synes at dette er forferdelig ekkelt og det at jeg hadde dårlig magefølelse da jeg var liten stemte jo.

Jeg har også senere fått vite at hun jenta som jeg pleide å leke med på barneskolen ble seksuelt misbrukt. Dette kan jo forklare hvorfor hun skulle gni seg på oss hele tiden.

Da jeg var 18 år gammel ble jeg voldtatt på fest av en gutt jeg kjente til, det var smertefullt og jeg ville bare at det skulle bli overstått. Etterpå skrøt han av det til kompisene sine, så jeg følte meg enda mer skamfull. Etter dette drakk jeg mer og jeg havnet på fest hos en annen kar som pleide og skrive til meg på msn. Han begynte og kle av meg. Jeg sa at jeg ikke ville, men så gjorde han det allikevel. Dette gjorde forferdelig vondt og jeg måtte vri meg unna han til slutt. Dette er noen år siden nå.

Jeg føler meg helt ødelagt etter alle disse opplevelsene og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Er så flau over det som har skjedd i barndommen og skammer meg over at jeg har latt ting skje. Tørr ikke fortelle noen om dette heller. Hva skal jeg gjøre? Vil gjerne høre deres mening om det jeg opplevde som barn var galt eller vanlig.

Innsendt av jente 21 år
(redigert)

Svar:

Hei jente 21!

Det første jeg kan si er at de opplevelsene du beskriver fra barndommen ikke er vanlige. Det er mange som driver med doktorlek i barneårene og som eksperimenterer med sin seksualitet uten å vite hva det dreier seg om, men da hører det til sjeldenhetene og pleier å være temmelig uskyldig lek ved f.eks. å kjenne på eller så på hverandres kjønnsorganer. Man gjør det da fordi det oppleves som litt forbudt og spennende, men ikke for å oppnå klimaks eller gjøre noe mot den andre deltagers vilje. Du skriver selv at jenta som skulle gnikke seg inntil dere hver gang dere lekte viste seg å ha biltt seksuelt utnyttet og utspilte derfor hennes opplevelser sammen med dere fordi hun ikke forstod hva som skjedde med henne og trodde dette var normalt.

Atferden til gutten som hadde ADHD var også fullstendig grenseløs og kan tyde på at også han hadde opplevd et eller annet som gjorde at han oppførte seg på denne måten. Hans seksuelle atferd hadde på ingen måte noe med hans ADHD å gjøre. Mest sannsynlig har han enten opplevd eller vært vitne til noe han var hverken mentalt eller emosjonelt moden til å forstå. Han forstår dog at han påførte dere redsel og ubehag og burde tydelig hatt hjelp av noen profesjonelle for sin atferd. Det han gjorde var langt over grensen for akseptabel og normal atferd blant barn og ungdom og hadde dere fortalt denne hendelsen til noen ansvarlige voksne så hadde det hatt konsekvenser for han.

Instruktøren din utviste også helt klart grenseoverskridende atferd og ikke overraskende hadde du rett i forhold til din magefølelse om at hans opptreden også avspeilte hans seksuelle behov.

Først vil jeg begynne med å skrive at jeg synes du er kjempeflink som har tar tak i dette og skriver inn til Klara Klok for å søke svar og råd. Å bli utsatt for voldtekt, er noe som ingen noen gang burde oppleve og det er forståelig at du har det vondt og er usikker på hva du skal gjøre.

Først vil jeg begynne med å anbefale deg å oppsøke mer informasjon om voldtekt og hvilke ettervirkninger dette kan gi på noabuse.no. Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Dixi Ressurssenter. Dette er en organisasjon som hjelper voldtektsutsatte og deres pårørende i tiden etter overgrepet. Mange trenger lang oppfølging, og det er ikke uvanlig at voldtatte oppsøker Dixi i flere år. Det spesielle med Dixi er at alle som jobber der, har egne erfaringer med seksuelle overgrep. Dixi hjelper mennesker som har vært utsatt for voldtekt i hele landet og de som svarer på telefonen der har mye kunnskap både om hvilke vansker en voldtekt kan skape i et menneskes liv, og hva som er viktig å gjøre for å komme seg videre. Telefonnummer til DIXI og deres hjemmeside finner du her.

Seksuelt overgrep/voldtekt er noe som ofte medfører at offeret kan slite psykisk. Det er våre grunnleggende trygghetsforestillinger som får seg en voldsomt knekk i forbindelse med seksuelt overgrep og det er veldig vanlig at vi ikke tillater oss å stole på noen i frykt for å oppleve å bli utnyttet eller såret igjen. Det at våre grunnleggende trygghetsforestillinger får seg en knekk kan også medføre stressreaksjoner som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om andre ting, og det kan gå hardt utover jobb/skolearbeid og ens følelsesliv. En ting som kan være ok for deg å vite, er at alle disse reaksjonene og de følelsene og usikkerheten du har knyttet til dette er helt normalt. Du reagerer slik det er naturlig å reagere på unormal situasjon.

Har du det vanskelig nå og sliter med vonde tanker og følelser knytte til din voldtekt så må du vite at det finnes hjelp og at du kan bli bedre hvis du kommer deg til en profesjonell og får terapi. Å jobbe med et slike traumer er ikke enkelt, men det lar seg gjøre. Enhver må finne sin egen måte å gjøre det på. Det er helt vanlig at det kommer sterke følelsesmessige utbrudd med gråt og skriking, aggresjon og raseri, uro og følelse av angst og panikk. Det er heller ikke uvanlig å få depressive etterreaksjoner med håpløshetsfølelser, søvnproblemer og å være i beredskap etter voldtekt. Det viktigste er å ikke stenge alt inne i seg. Ofte tar det noe tid før man orker å kjenne på følelsene, og fortelle mer detaljert om det som har skjedd. Noen klarer å ta ut sitt sinne og sin frustrasjon og redsel, gjennom samtaler med en terapeut. Noen kan nyttiggjøre seg en periode med medikamentell behandling (må vurderes av lege). Andre igjen kan nyttiggjøre seg uttrykksterapi på forskjellige måter. Det er noe ulikt hva som finnes i de ulike regionene i Norge, men dette kan undersøkes gjennom din fastlege. Det viktigste er at du finner ut hva som virker for deg, men å holde det for seg selv høres ikke ut som en god ide. Faktisk kan det bare ende opp med at man blir dårligere og til slutt bryter sammen. Vonde opplevelser fra fortiden har en tendens til å ta oss igjen.

Motivasjonen for å skaffe seg hjelp går opp og ned og det er ikke unormalt at man har mye skam knyttet til å ha blitt voldtatt. Husk dog at du ikke har noen grunn til å skamme deg og at du ikke har gjort noe galt. Du har blitt utsatt for noe veldig vondt og det som skjedde med deg er ene og alene overgripernes sin skyld.

Du kan få profesjonell hjelp ved å kontakte din fastlege og fortelle hva som har skjedd med dg tidligere og hvordan dette plager deg. Fastlegen din vil lytte og kunne stille deg spørsmål. Gjør det klart at du ønsker deg en henvisning til en psykolog. Ikke tilbakehold noen informasjon, men fortell alt slik at de forstår hvor alvorlig din situasjon faktisk er. Har du problemer med å si det ansikt til ansikt så skriv det ned på et papir eller bare print ut en utgave av det du har skrevet her på Klara Klok. Jeg synes du har vært flink til å få frem hvor mye du har gått igjennom og hvordan du har det med deg selv nå.

Har man det vanskelig så kan det for mange være greit å ha en nøytral person å snakke med, så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe.

Håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake