Dette spørsmålet ble stilt 13.12.2009 og ble besvart 17.12.2009.

Spørsmål:

Hei.
Jeg lurer på flere ting egentlig.
Jeg har en datter på ett år, har vært alene med henne siden jeg gikk gravid og barnefar har i rykk og napp minnet meg på at når hun blir to år skal hun bo 50% hos han. Dette ønsker ikke jeg av mange forskjellige grunner ( vil ikke være sunt for henne)...
Når jeg hører at barnet har like mye rett til å treffe sin far som sin mor, er jeg selvsagt helt enig, men når det kommer til spørsmålet om delt omsorg, kan jeg ikke forestille meg at det er noe som min datter vil kunne nyte godt av. 

I og med at kommunikasjonen ser ut til å være i ubalanse oss foreldre imellom, barnefar spiller på feil "lag" og vår datter har bodd hos meg fast siden hun ble født, hvordan kan jeg da tillate meg å ta det valget om min datters fremtid ved å si nei til 50/50?
Vi har vært i kontakt med flere fam.kontorer, de sier litt forskjellig, men summen av alles meninger ser uansett ut til å falle på at far bør ha barnet like mye som mor. Når ble mennenes likestillingskamp til barnets beste?
(redigert)

Svar:

Hei!

Dette er et spørsmål som har flere nyanser. For barn generelt er det viktig å få like mye tid med far og mor. Det handler ikke om likestilling, men om rollemodeller, om begges ansvar og barns rett til begge foreldre. Når det er sagt, så finnes det både mødre og fedre som likevel ikke er til beste for barnet- av ulike grunner. At foreldrene har dårlig kommunikasjon seg imellom og bruker barnet som et middel for å oppnå det de selv vil, er ikke en grunn til at barnet ikke skal ha omsorg fra begge to.

Men hvis en av foreldrene er til skade for barnets utvikling og omsorg, så kan det være en grunn til å skåne barnet mot denne forelderen.

Når begge foreldre fungerer normalt, så er det fornuftig at begge får være sammen med barnet fra starten. Det gjør situasjonen for barnet så mye enklere. Foreldre har plikt til å sette barnet foran egne interesser, og derfor er samarbeid og kommunikasjon så viktig å få til så snart som mulig.

Jeg skjønner du har bedt om råd ulike steder. I og med at far har møtt barnet lite, så kan det være bra om de kan få møtes sammen med deg eller en annen barnet kjenner godt de første gangene. Det er fordi dette skal være trygt for barnet, men det betinger at dere kan bestemme dere for å ta barnets perspektiv og oppføre dere deretter sammen med barnet.

Dette er ikke enkelt, men det er nok fornuftig med en gradvis involvering fra fars side. Det kan trygge deg også på at dette går bra. Jeg håper dere finner ut av det. Helsestasjonen kan gi foreldreveiledning hvis det er ønskelig.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake