Dette spørsmålet ble stilt 23.3.2009 og ble besvart 30.3.2009.

Spørsmål:

hei jeg er en jente på 19 år. jeg har vært sammen med en gutt i snart 3 år, vi har et lite barn sammen. nå har det blitt slutt.
Jeg haar fått store problemer med meg selv, jeg er ensom, lakt på meg. hjemme med barnet hele tiden. han er ute med venner å koser seg, jeg takler det ikke. jeg tenker her må jeg sitte alene hjemme hele tiden mens han er ute å får seg venner. jeg blir sjalu. jeg får sånne tanker som atte jeg syns ikke han fårtjener og se barnet. halvparten er hans, men den halvparten må jeg ta meg av.
jeg elsker barnet, men jeg syns det er utrolig slitsomt å være mamma. jeg får syke tanker i hode atte jeg kunne ønske han aldrig fikk se det mer. selvom jeg vil han skal komme til bake..
jeg veit ikke helt hva spørsmålet er men jeg må få ut ting.
jeg er sykt sjalu å det påvirker meg metalt sykisk. jeg vil vite alt han gjør, jeg kan ringe opp til 10 ganger på en dag, å finne på ting å spørre om, bare får og høre hvor han er.. jeg trur han hele tiden, med barnet vårt, vis han drikker osv. jeg har det ikke bra med meg selv, får det er han jeg vil leve med. men vi bare krangler hele tiden. jeg tror jeg har det atte jeg er eie syk over han. jeg vil ha kontrollen hva han gjør, hvem han er med. men nå kan jeg ikke det mer. jeg blir gaal.
hilsen ensom alene mor
(redigert)

Svar:

Hei!

Jeg skjønner at du har en tøff periode nå. Det er ikke lett å være småbarnsmor og bli alene. Dere bare krangler, men egentlig ønsker du han tilbake. Litt usikker på om du virkelig er glad i han eller om du bare er såret, skuffet og ønsker fortsatt kontroll over han. Du forteller at du er sykt sjalu og det er nok ikke så lett for han og forholde seg til det. Det er noe du må jobbe med deg selv for å kontrollere. Om dere skulle finne tilbake til hverandre eller når du får deg en ny kjærest er jeg sikker på at det vil bli mye lettere for deg om du klarer å gjøre noe i forhold til sjalusien din.

Jeg vil anbefale deg å søke hjelp en periode nå. Du kan snakke med helsesøster på helsestasjonene. Vet ikke hvor gammelt barnet deres er, men hun er vant til å veilede i forhold til slike kriser som du går gjennom nå. Du kan også snakke med fastlegen din. Han / hun kan henvise deg eller anbefale andre tilbud, for eksempel familieterapi. Det er viktig både for deg og barnet at du og barnefaren kan kommunisere og samarbeide om å være foreldre. Prøv å se barnets behov og ikke bruk barnet i forhold til å straffe faren. Det vil gå utover deg også på sikt. Dere har felles ansvar for barnet i 18 år. Skal du klare å barnets behov først og få hjelp med sjalusien tror jeg du trenger mer hjelp enn vi kan tilby på nett. Du trenger noen å snakke med og sortere litt i følelsene dine. 

Har du familie som hjelper deg og avlaster deg med barnet? Det er viktig at du også får litt tid til deg selv og være med venner. Familie og gode venner kan også være nyttige og hjelpe deg videre slik at du kommer ut av den fasen du er i nå.

Hilsen jordmor

< Tilbake