Dette spørsmålet ble stilt 14.3.2010 og ble besvart 15.3.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei. Jeg lurer på noen ting. Det har seg slik at da jeg var mindre, så mistet mamma foreldreretten ovenfor meg - siden hun er psykisk syk, og pappa ble sittende i gjenn med hele foreldreanvsvaret. Nå bor jeg sammen med pappa og stemoren min, og jeg kan vell ikke si noe annet enn at jeg trives, men det er bare litt vanskelig.
Det er en del som har skjedd, i bardommen, og i nyere tid. Pappa drikker seg full hver kveld, og har et lager der han lager hjembrent. Han har nokk holdt på slik i noen år. Kan han da katigoriseres under alkoholikere? Jeg har to lillesøstre.
Problemet er at jeg er redd for at pappa skal miste foreldreavsvaret, etter som at han har alkoholproblemer. Jeg tror ikke at for min del, siden jeg er 16 år, at så mye vil skje, men siden at jeg to mindre søstre, så er jeg redd for hva som kan skje. Jeg har opplevd det før, og er redd for å oppleve det igjenn. Pappa er aldri truende når han drikker, og starter heller ikke å drikke før at søstrene mine har lagt seg. Så sånn sett er det ikke et problem for oss, men han har ett problem selv, fordi det burde ikke være slik.
Men vi bor sammen med stemoren vår også, men saken er at hun er deprimert. Både hun og pappa går rundt og skriker ofte, uten at jeg egentlig klarer å skjønne helt hvorfor. Hvis jeg forteller dette til noen, helsesøster eller lignende, hva kan skje? Bryter dem taushetsplikten på noen måter, og i såfall- hvem blander dem inn?
Innsendt av gutt 16 år
(redigert)
(Aleneforeldre / delt omsorg)Svar:
Hei.
Det er trist å ha det vanskelig hjemme, men fint at du prøver å finne hjelp. Det er klart at du er engstelig for hvordan din far drikker, når du har opplevd at din mor ikke får ha omsorgen for deg lenger. Du har erfart hvor tungt det er at foreldre kan slite med ting, som gjør det vanskelig for de å være gode foreldre. Noe som ikke betyr at foreldre ikke er glad i barnet sitt, men at de kan slite med ting for sin egen del.
Når det gjelder det som skjer hjemme nå for tiden, så tenker jeg at du kanskje kunne snakke med pappa om hvor engstelig du er. Fordi du vet at han drikker for mye, selv om det er når barna har lagt seg. Du kan kanskje fortelle ham hva du er redd for og be ham hjelpe deg med å kjenne deg tryggere. Du kan kanskje også spørre ham om hjelp også for din bekymring for dine lillesøsken. Snakke med ham om hva du ser når deg gjelder din stemors depresjon og hva dette gjør med deg. Det å leve med deprimerte foresatte / foreldre, kan skape mye angst og uro hos barna - og deg. Mange barn har slike opplevelser og der mange gjør,er å tie om dette, fordi de kan være redde for hva som kan skje. Men det viktige er at de voksne får vite hvordan det de gjør virker på barna, og at de må gjøre noe med dette. Foreldre / foresattes hovedansvar er at barna de har omsorgen for, skla h det trygt og bra. Og det er viktig at de får vite hvordan de har det hjemme.
Men jeg tenker også at du kan ta en prat om dette med skolehelsesøster. Hvor du kan fortelle hvordan du har det og sammen med denne, kan du se på hva som kan være god hjelp videre. Skolehelsesøster kan vurdere at det du forteller gjør at barnevernet må kobles inn. Og de vil så snakke med deg, din familie og se på hvordan dere kan få god hjelp videre.De har plikt på seg til å melde slike forhold til barnevernet hvor de er alvorlig bekymret for barna. Det viktige vil være at du og de andre barna er trygge og hvor du kan slippe å ha uro for hvorvidt pappa og stemor kan ta godt vare på dere. Barnevernet vil ,sammen med dere ,se på hva som kan skape en trygg ramme for dere. Hjelpen som kan være aktuell er å snakke med de voksne for å se hvordan de kan bidra til at dere barna blir tryggere.Om du går inn på nettsidene www.bufetat.no, kan du lese mer om barnevernet. Du kan kanskje også vise siden til din far og snakke om hvordan dere kan få det bedre.
Lykke til.
Hilsen familieterapeuten
< Tilbake