Dette spørsmålet ble stilt 10.1.2008 og ble besvart 17.1.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei !
Jeg ble kjent med en gutt når jeg var på " Festeærn"
Kjente han ikke mere i en mnd eller to, da jeg ble gravid..
Bestemte meg for å beholde dette, å til gjelgjeld fikk jeg
VÆRDENS nydeligste sønn :)
Men forholdet til faren er LAAAANT fra bra.
Vi krangler hele tiden.
Jeg savner å være glad å ha venner rundt meg,
Vi er helt oppe i strupen på hværandre- Dag inn - Dag ut!
Jeg trur at vi rett å slett ikke er forelsket lenger..
Akkurat nå klarer jeg ikke se for meg framtiden sammenns med han!
Tenker mye på at jeg skal bli alenemor, da blir jeg redd!
Hvordan skal jeg komme over barnefaren når jeg må
se han vær gang han skal se sønnen våres?
Hvordan skal jeg bli en glad mamma igjen?
Jeg er også veldig sjalu, å stor grunn til ay jeg ikke tør å handle, er vel fordi jeg tenker på den UTROLIGE vonde følelsen jeg får når jeg hører eller får for meg at han er ute å treffer andre damer..
Er også utrolig redd for at han skal finne en stemamma til gutten min..
Jeg kan aldri tenke meg å gi fra meg sønnen min!(Vet jeg må)
Han har også en annen sønn med en annen dame, er redd for at de skal bli sammen igjen..
Vi har vært sammen i et år nå.. Bor isolert fra absolutt alle!
Hva skal jeg gjøre? Hva er rett å gjøre for at sønnen min skal ha det best.. Beklager rot..
jnte 18
(Aleneforeldre / delt omsorg)Svar:
Kjære deg!
Gratulerer deg med den fine sønnen din!!
Jeg har forståelse for at livet ditt er litt kaotisk, ! Du er i en vanskelig livssituasjon og trenger litt hjelp for å kunne komme videe, Jeg ser at det i første rekke er sønnen din du tenker på, og det er kjempefint, Og for at han skal ha det bra, så må du også ha det bra. Jeg er litt usikker på om du ønsker å fortsette forholdet til faren eller ikke? Det er heller ikke så lett å skulle komme fram til hva dere skal gjøre. Dere ble tydeligvis fort kastet inn i et forhold med mer forpliktelser enn det dere hadde tenkt i og med at du ble gravid såpass fort, og det gjør også kanskje at dere er usikre på følelsene dere har for hverandre. Du sier at du har lyst til å være glad igjen og ha venner rundt deg, og det skjønner jeg. Dersom du er lei deg og trist om dagene , vil også dette påvirke den kontakten og samspillet du har med sønnen din, så derfor synes jeg at det er veldig viktig både for deg og for gutten din at dere kan få snakke med noen fagpersoner om forholdet mellom dere. Om dere ønsker å fortsette å være sammen så trenger dere hjelp til å kunne få snakket ut og få noen tips på veien videre, Og om dere ønsker å gå fra hverandre , så trenger dere også hjelp til å kunne gjøre dette på en ok måte. Uansett hva som skjer mellom dere to, så er dere foreldre til sønnen dere har sammen og vil være nødt til å ha et godt samarbeid når det gjelder han. Gutten deres trenger god omsorg og gode foreldre for å utvikle seg godt og det er jeg sikker på at dere begge to ønsker for han også. Det er slitsomt for dere alle dersom dere krangler mye og ikke har det godt sammen, og dette kan også påvirke barnet dere har.
Du går sikkert på helsestasjonen for undersøkelser med gutten din, og da kan du snakke med helsesøster både om det som gjelder babyen og om forholdet dere har. Det vil være fint om faren til barnet også kan være med på helsestasjonen.
Ellers tror jeg at dere også vil kunne ha god nytte av å ha kontakt med familievernkontoret. Der vil dere kunne få profesjonell hjelp til å kunne få det bedre sammen og hjelp til å løse de konfliktene som er mellom dere i parforholdet. Dersom det kulle vise seg at dere ikke ønsker å fortsette å være sammen lengre, så vil dere også på familievernkontoret kunne få god hjelp til hvordan dere best ulig kan gå ut av samboerskapet for å gjøre dette best mulig for dere selv og for barnet dere har sammen.
Dette er ikke lett for dere, det skjønner jeg. Et parforhold er slitsomt og noe som en må arbeide med hele tiden dersom det skal fungere, og det å få et lite barn kan også være belastende på parforholdet. Du sier ikke noe om hvordan sønnen deres er, med dersom dere har våkenetter som gjør at dere blir slitne, så er det også med og gjør situasjonen vanskeligere for dere. Så at dere trenger å få hjelp snarest mulig, det er jeg sikker på.
Du har mange tanker i hodet om ting når det gjelder sønnen din, ser jeg. Og det er klart at det kan skje at han kan finne en annen dame, dersom det blir slutt mellom dere. Og likedan vil han ha besøksrett til sønnen deres. Og det er disse tingene det er viktig at dere kan få snakket sammen om , og da trenger dere nok en tredjeperson som står utenfor for å gi dere hjelp.
Jeg anbefaler deg også å ta opp kontakten med venner igjen, sånn t du også har et "voksenliv". Det er noe jeg tror kan vær med å gjøre at du føler deg bedre og mer tilfreds.
Jeg håper dere kommer fram til den løsningen som vil være best for dere alle tre og som dere to som forelde og par også kan være tilfreds med.
Vennlig hilsen helsesøster
< Tilbake