Dette spørsmålet ble stilt 25.5.2011 og ble besvart 30.5.2011.

Spørsmål:

Hei ! Jeg er en gutt på 14 år. For to eller tre år siden gikk min mor og far fra hverandre. Dette har ikke alltid vært så lett for meg, men noen ganger går det kjempe bra. Men nå for ca. 1 år siden hadde min far fått deg nye kjæreste og det likte ikke min mor. Så når den nye kjæresten til min far kom på besøk den første sommeren så gikk det ganske bra. Men når jeg kom til min mor igjen så spurte hun hele tiden om hun hadde vært der osv. Jeg sa nei for hvis jeg hadde sakt ja så hadde hun blitt sur. Det varte sånn i et halvt år, når hun fikk vite att hun og barna hennes skulle flytte inn, ble hun rasende. Hun ringte til han og sa det var fot tidelig osv. Så snakket de ikke sammen på over 2 måneder tror jeg. Det var ikke så veldig gøy. Nå har min far sinn kjæreste flyttet inn og det går bare helt super fint. Men for to dager siden da jeg sa att vi skulle til syden i 2 uker så ble min mor lei seg. Meg og min mor bor i ett hus, og vi bor nede. Vi leier, og leien er ikke ganske billig. Så min mor har ikke så mye penger. Og derfor er hun lei seg fordi vi skal til syden. Hun sier sånne ting til meg: Du kan bare være oss pappa hele tiden, siden de har så mye penger. Jeg blir ganske lei meg og vet ikke hva jeg skal gjøre mer, fordi vær gang vi skal noe oss pappa, så blir hun lei seg. Og en ting til, min mor spør hele tiden om hva vi gjør i oss pappa, ikke så gøy når hun spør hele tiden..... Håper du svarer kjapt ! :)

Svar:

Hei.

Det første jeg tenker er at du viser stor omtanke for dine nærmeste. Noe som er en god egenskap, men noen ganger er det viktig at en også ser på sine egne behov. Som du nå også gjør. Det er bra.

Mange barn og unge med foreldre som flytter fra hverandre, kan i perioder oppleve at foreldre ikke alltid greier å skille mellom vanskeligheter som skjer mellom de voksne – og så trekker man kanskje barna inni dette. Og for barna deres er dette ofte veldig vondt og vanskelig. Fordi en bryr seg om begge sine foreldre og ikke ønsker at foreldre skal ha det vondt. Og fordi barna ikke kan løse konflikten, uenigheten eller det vanskelige som ligger mellom foreldre. Fordi barna vil være seg selv og ha det bra sammen med hver av sine foreldre.

Dine foreldre har skilt lag Og da skal dine foreldre samarbeide om at du har det best  mulig mellom seg .Du har rett til god kontakt med de begge to. Og dette skal dine foreldre bidra til.

Du bor sammen med mamma, men er sammen med/ har samvær hos pappa i hans hjem. Og så har han fått samboer med egne barn. Og du synes det går veldig fint. Men du sliter med forholdet til mamma, da du synes oppleve at hun er kanskje litt for opptatt av hvordan du har det hos pappa. Som en slags sammenligning med hvordan du og hun har det. Og så trekker du inn i dette, slik at du kanskje kjenner deg ufri og på et vis klemt mellom dine foreldre. Hvor du selvfølgelig har behov for at ting er fritt og flott.

Jeg tenker at du kanskje kan be mamma om hjelp med hvordan du har det. Snakke med henne om at du bryr deg om henne og har det bra, men at det har blitt vanskelig for deg, dette som du kjenner på i forholdet når temaet blir – pappa. At du ikke kan hjelpe henne med dette og at du vil kjenne deg sterk og fri sammen med de – og henne. At du ikke bryr deg om at du og hun ikke skal til Syden, da dere to har det fint på andre måter. Men at det kanskje kan kjennes vanskelig for deg å nyte reisen med pappa, da du kan oppleve at mamma blir trist. Og at det er veldig vondt for deg å bære. Så hun må hjelpe deg, med at du skal ha det bra når du er hos pappa – og henne. At du ikke skal kjenne på dårlig samvittighet. Da du har rett til god kontakt med begge foreldrene dine.

Jeg tenker nemlig at mamma må få vite hvordan du sliter, som noe hun kanskje kan tenke litt over. Om du synes det er vanskelig å snakke om dette, så kan du kanskje vise henne dette, som du har skrevet til Klara-Klok? Be henne lese det, fordi det er viktig at du får hjelp fra henne.

Du kan også ta en prat med skolehelsesøster om dette som sliter på deg nå. Som et sted hvor du kan få sett litt på hva som kan være ok for deg å gjøre. Få litt støtte og en å snakke med om dette.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake