Dette spørsmålet ble stilt 13.1.2010 og ble besvart 15.1.2010.

Spørsmål:

Hei. jeg har et spml ang min situasjon som alenemor til min sønn på 5mnd og problemer som kan dukke opp iforhold til barnets far og samvær. Jeg og barnefaren var sammen i litt over ett år (jeg ble gravid ca. 2 mnd etter vi ble sammen), vi bodde ca. 6 timer fra hverandre store deler av forholdet, og jeg var mest alene under svangerskapet. jeg flyttet til han ca. 2 mnd før fødsel, men forholdet tok slutt etter ca. 4mnd med samboerskap. Det var et destruktivt forhold, og han mishandlet meg psykisk, (han forventet at jeg skulle gjøre alt for han, ta vare på huset, dattra hans, sønnen vår og var det noe som ikke var gjort så eksploderte han i sinne... det kunne være at det sto en skitten kopp på kjøkkenbenken... jeg husker jeg tenkte da jeg så han kom kjørende hjem mens jeg ammet sønnen vår på 3-4uker "bli ferdig, bli ferdig, bli ferdig!!" så jeg fikk rydda på kjøkkenet i siste liten!! han ydmyket meg foran andre, hvis vi kranglet var det bestandig jeg som tapte og han fikk det til å høres ut som det var min feil, han betalte ikke regninger, lånte penger og ikke betalte tilbake ("glemte" at han har lånt de og finner på noe annet som veier opp for dette lånet, så han slipper å betale...) dessuten forventet at jeg skulle ut i jobb 1-2mnd etter fødselen (for han skulle ikke forsørge meg, det var ikke sånn d fungerte)!! jeg oppdaget etterhvert at han må være sosiopat. Han forandret seg totalt bare i løpet av 1mnd etter jeg flytta dit! Jeg har gjennom utdanningen min lært noe om dette, men etter jeg leste på nettet et jeg nesten 100% sikker. Dette er jo ikke normalt!! Nå har vi nesten ikke kontakt.. Men jeg begynner å bli redd for hva han kan finne på senere, da sosiopater kan pønske ut hevn over tid..... Han har enda ikke skrevet under på farskapserklæringen, og jeg kommer til å nekte på delt foreldreansvar når han gjør det.. Det er 7 timers kjøring mellom oss, så det er jo opp til han nå når sønnen vår er så liten å treffe han. Det har jo selvfølgelig ikke skjedd og det er nå snart 4mnd siden vi flytta. Men hva med om noen år når barnet kan reise selv? eller hva om han begynner å kreve samvær før, jeg vet ikke hva han kan finne på.. jeg kjenner han jo ikke i det hele tatt. jeg passa dattera hans hele sommeren, og har fått inntrykk av at hun er redd han og er totalt underdanig... vil ikke at sønnen min skal ha noe med han å gjøre rett og slett!! er det noe jeg kan gjøre?? eller er det noen forholdsregler jeg kan ta før noe skjer?

Innsendt av jente 23 år

Svar:

Hei.

Dette at du synes usikker på barnets far, er nokså vanskelig å gi helt konkrete råd i forhold til,da situasjoner som dette må vurderes individuelt.I utgangspunktet har barnet rett til kontakt med begge sine foreldre. Og juridisk kan man skille mellom forholdet mellom dere to voksne,som er noe helt annet enn forholdet mellom barnet og hver av dere voksne. Jeg ble også litt opptatt av dette med farskapserklæring.

Det er litt uklart for meg om det er slik at barnets far ikke har et formelt farskap. Når foreldre ikke er gift, er det vanlig at mor vanligvis oppgir barnets far.Og denne må så erkjenne farskapet. I din sak er jeg litt usikker på om det er dette du mener når du skriver at barnefar ikke har underskrevet en farskapserklæring.Altså ikke selv har godtatt at han er oppgitt som far til barnet.Når mor ikke er gift, eller farskapet ikke er erkjent, har det offentlige ansvaret for å fastsette farskapet.  Er det slik at farskapet er erkjent, men at dere ikke har en avtale om felles foreldreansvar,er saken noe annerledes. Om foreldreansvar og farskap, kan du lese mer ved å laste ned på denne linken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2003/farskap-og-foreldreansvar.html?id=88027

Men er det slik at han har formelt farskap, skal samboende foreldre som skiller lag, møte til mekling ved, foreksempel, ved et familiekontor. Dette, for å se på  hvordan samarbeid om barnet skal være. Det kan være slik som du beskriver, knyttet til partner atferd, men også for å se på barnets rett til trygghet og to foreldre framover. Et familiekontor kan også gi en del juridiske avklaringer. Om du går inn på denne linken; http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/mekling-for-foreldre.html?id=501555, finner du informasjon om mekling. Barneloven sier videre at det skal mekles før sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast eller samværsrett kan bringes inn for domstolen.Formålet med meklingen er at foreldrene skal  komme fram til en avtale om foreldreansvar, samværsrett og om hvor barna skal bo fast. Avtalen bør være skriftlig, og skal ta hensyn til hva som er best for barna. Mekleren skal hjelpe foreldrene med å lage en slik avtale.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med det nærmeste familievernkontor for å få hjelp med de forhold du tar opp og er usikker på. Om du går inn på nettstedet www.bufetat.no kan du finne kontaktadressen til det kontoret som ligger nærmest der du selv bor. Dette er et gratis tiltak og du kan ringe for timebestilling. Du kan møte her alene og sammen med den du møter der, se på hva som kan være en god måte å håndtere situasjonen på.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake