Dette spørsmålet ble stilt 15.9.2008 og ble besvart 16.9.2008.

Spørsmål:

Jeg er en jente på 16 år. Foreldrene mine skilte seg da jeg var et år, og siden har jeg bodd hos mamma. Helt til mamma ble syk på julaften i fjor og lå på sykehus i 1 månede før hun flyttet hjem. Enda er hun ikke hlt frisk.

Imens har pappa tatt seg avmeg, jeg har bare pleid å være der annenhvar helg og har egentlig ikke likt å være der noe særlig. men det er helt forandret! Jeg elsker å være her!

Nå vil mamma at jeg skal flytte tilbake, og det er jo helt greit, men det å flytte FRA pappa, det klarer jeg ikke, begynner å gråte av tanken! Er har blitt så glad i pappa nå!

Det viser seg at mammagråter og lurer på hvorfor jeg ikke vil være der, men jeg synes det er så vanskelig å snakke med noen om dette! Hva skal jeg gjøre?!?! Hjelp!

Svar:

Hei.

Det er fint at du har det bra sammen med begge dine foreldre, men jeg forstår at det nå er litt vanskelig for deg. I og med at du nå bor sammen med pappa og trives godt med det. Mens mamma forventer at du skal flytte tilbake til henne.

Jeg lurer derfor på om du kan snakke med mamma og pappa om dette og be de begge om hjelp. Hvor du kan snakke med mamma om det som har skjedd og hvordan du har det med det som nå skjer. At dette ikke handler om at du ikke bryr deg om henne, men at du nå har knyttet sterkere bånd til pappa, som du ikke har hatt før. Og kanskje pappa må hjelpe deg med det samme. Men hvordan han og mamma skal forholde seg til det du nå kjenner som viktig for deg. Jeg er ganske sikker på at dine foreldre vil at du skal ha det bra. Jeg kan forstå at mamma kanskje er trist, men dette handler først og fremst om deg og det du trenger. Dine foreldre skal først og fremst ta vare på det du trenger. Det er deres ansvar. Du trenger at mamma og pappa har det bra med hvordan du har det. At de begge er der for deg.

Det er dine foreldre som bestemmer hvor du skal bo og hvordan kontakten skal være med den andre foreldre. Men de har plikt på seg til å lytte til hva du trenger og søke den beste løsningen for deg.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake