Hopp til hovedinnhold

Har du et vanskelig spørsmål?

Spør Klara Klok!
Det er gratis, anonymt og du får svar i løpet av en uke

Panikk, lukk siden

Du er her

Spørsmål

Spørsmål: 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg kjenner at jeg ikke klarer dette lenger. Jeg føler meg misforstått av hele familien, men aller verst er det ovenfor faren min. Vi har svært ofte diskusjoner, men det skal ikke mye til før han begynner å kalle meg ting, da som f.eks. ei j**** drittkjerring og lignende. Jeg føler at det ikke skal være sånn og at det helt klart ikke er bra. Det har vært sånn i ei veldig lang stund, så jeg har begynt til å bli litt mer vant til det, men det er jo egentlig ikke en god ting heller.... jeg er bare så lei av all denne kranglingen og å bli kalt slike ting, for de går jo faktisk inn på meg. Jeg tok kontakt med alarmtelefonen for kanskje ett år siden, men da gjorde han sånn at jeg ikke kunne ringe folk og sperret mobilen min (han sa det var for at jeg ikke skulle ringe noen og si noe dumt), men hvis jeg hadde ringt noen så hadde jeg nå sagt hva som hadde skjedd og hvis han vet at det er dumt bør han jo slutte med dette.

Jeg vet iallfall ikke hva jeg skal gjøre, men sånn kan jeg iallfall ikke ha det, for jeg er bare så ufattelig lei av å bli behandlet sånn. Og hvis jeg førar kaller han ting så er det mer at jeg kaller han en idiot, og jeg vet at det ikke er bra heller, men jeg bruker verken banneord eller grovere ord enn det.

Følelser Familie Familiekonflikter Innsendt av Jente 16, 23.12.2016 - 09:59
Svar: 

Hei.
Du har helt rett i at det er ikke bra at din pappa sier slike ting til deg. Det er lov å være uenig og det er naturlig å krangle innimellom, men det er ikke ok at en pappa sier slik ting til sin datter. Selv om du blir vant til dette, så er det noe som påvirker deg negativt. Du vil ikke at det skal være slik mellom deg og pappa.

Selv om du føler at hele familien misforstår deg, så kan det kanskje være lettere å prate med mamma eller noen andre i familien? Det å føle at det er noen som forstår deg, kan være en god hjelp. Når du føler at familien er håpløs, så kan det være godt å prate med noen utenfor familien. En slik person kan være helsesøster eller en lærer du liker. Hvis du ikke har prøvd å snakke med pappa om hvordan du opplever kommunikasjonen mellom dere, så kan det være en god start. Det kan være veldig nyttig å snakke om hvordan dere snakker sammen. Vær ærlig på dine følelser. Forsøk å ikke være sint på han og anklage ham, men si hvordan det er å være deg når han kaller deg en drittkjerring. Kanskje kan det få pappa til å forstå at det er han som skal være den voksne og ta mer ansvar for kommunikasjon enn du som datter skal være nødt til.

Håper svaret kan være til hjelp og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

Besvart 30.12.2016 - 17:52
Skriv utSkriv ut Gi tilbakemelding Hva synes du om denne siden?